| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et kvalitativt bidrag til forskningen av kommunale mellomlederes rammebetingelser for ledelse og styring, og hvordan styringsmetoden mål- og resultatstyring påvirker disse. Økte krav i omgivelsene og større fokus på effektivisering, fører til større og mindre endringer i organisasjoner som påvirker hverdagen til ledere og deres handlingsrom. Derfor er omstilling og endring en viktig del av arbeidet mot å effektivisere virksomheter og nå mål, og i tillegg en stor del av rammebetingelsene for ledelse i kommuner i Norge. Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er: Hvilke rammebetingelser har kommunale ledere for å utøve ledelse? Med følgende forskningsspørsmål: Hvordan påvirker mål- og resultatstyring kommunal ledelse? og Hvordan påvirker omstilling kommunal ledelse? For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført ni kvalitative dybdeintervjuer av mellomledere i norske kommuner. Metoden for datainnsamling er dybdeintervjuer som er utført per telefon, og tatt opp med båndopptaker. Dette utgjør datamaterialet i denne oppgaven. Ved hjelp av det teoretiske rammeverket benyttet for å belyse problemstillingen, har jeg foretatt en teoretisk analyse og definert tre ulike lederroller i krysningspunkter mellom styring og ledelse, og mål- og resultatstyring. Disse utgjør henholdsvis relasjonsbyggeren (ledelse med lav grad av mål- og resultatstyring), administrativ internstyrer (styring med lav grad av mål- og resultatstyring) og offentlige administrator (lav grad av mål- og resultatstyring). Hovedfunnene i oppgaven belyser at lederne opplever å bli dratt mellom rollen som systemorientert og personorientert leder. Blant annet gjennom at de administrative oppgavene knyttet til mål- og resultatstyring krever såpass mye at de ikke får anledning til å lede. Ledernes ønsker å bruke mer tid på det verdibaserte, retningsgivende og meningsskapende i ledergjerningen, og funnene tyder på at den ideelle lederen er en relasjonsbygger. Dette er spesielt antydet blant informantene i omsorgssektoren og informantene på de laveste nivåene. Funnene tyder også på at informantene opplever å havne i et krysspress i to dimensjoner, både i det politiske hierarkiet men også gjennom krav til styring og ledelse. Funnene indikerer at det finnes en fjerde kategori, som jeg har valgt å kalle en inneklemt diplomat. Dette viser seg både når det kommer til spennet mellom ledelse og styring knyttet til mål- og resultatstyring, men også i det politiske hierarkiet. Dette kommer spesielt tydelig frem der omstilling skjer gjennom politisk bestilling, og mellomlederen blir en viktig gjennomfører av endringen - blant annet ved at mellomlederen ikke alltid besitter god nok forståelse for omstillingen til å være en trygg endringsaktør nedover i organisasjonen. Usikkerheten som oppstår knyttet til mangelfull informasjon og involvering indikerer at mellomlederen må bruke mye tid på ledelse i omstillingsprosesser, og ender også her opp som en inneklemt diplomat. Samtidig er det blant informantene stor frihet til å uforme egne mål for virksomheten ut fra de overordnede målene i tildelingsbrevene. Dette indikerer at lederne har stor tillit fra sine overordnede til å både sette mål og operasjonalisere mål for egen virksomhet. Dette kan tyde på at mål- og resultatstyringsprosessen slik den er ment som metode, ikke blir etterlevd slik det egentlig er ment, blant annet ved at det er svært få eller ingen konsekvenser knyttet til mangelfull måloppnåelse, og at det er lite oppfølging fra ledere på høyere nivåer. | nob |