Vrede i nordisk middelalder

Abstract

Jeg vil i denne oppgaven redegjøre for Snorre Sturlason og Saxo Grammaticus’ holdninger til vrede, slik de kommer til uttrykk i Heimskringla og Gesta Danorum, og trekke videre konklusjoner om vredens rolle i kongelig styringspraksis i kildeforfatternes samtid mellom 1200 og 1230. Jeg vil gjennomføre en empirisk undersøkelse, og undersøke i hvilken grad kildeforfatterne gjør seg til talspersoner for den vest-europeiske kristeninspirerte kongeideologien, der vrede forstås som fraværet av selvbeherskelse, og som historikere har satt i sammenheng med statsutviklingen i perioden. Forstås vreden i kildematerialet som uttrykk for konge- og kirkemaktens voksende innflytelse i samfunnet? Eller forstås vreden bedre som uttrykk for en verdslig feidekultur der kongens makt er basert på personlige vennskapsbånd til sine menn? Jeg vil være interessert i hva vreden i kildematerialet kan fortelle oss om den politiske kulturen i høymiddelalderens Norden, og mener mine lesninger kan kaste lys over statsutviklingen i perioden.