Abstract
Denne oppgaven tar for seg endringer i Statoil (nå Equinor) sin strukturelle oppbygging i perioden 1972 -2018. Det analytiske utgangspunktet er Alfred Chandlers klassiske studie av hvordan endringer i omgivelsene som favoriserte interne vekststrategier over tid førte til utvikling av nye strukturelle former og nye administrative systemer for koordinering av aktiviteter. Studien viser hvordan Statoil startet som en prosjektorganisasjon med et klart mål. Etter 15 år var målet nådd; selskapet var blitt et integrert oljeselskap med egne aktiviteter i alle ledd av verdikjeden i petroleumsindustrien. På same måte som konkurrentene var selskapet ikkje egentlig divisjonsinndelt, men en funksjonsinndelt linje- staborganisasjon der de funksjonelle linjene fulgte aktivitetene i verdikjeden. Endringer i det politiske landskapet ledet til opprettelsen av SDØE og, i forståelse med eier, en sterkere forretningsorientering av selskapet. Studien viser hvordan dette, saman med omgivelsenes krav til økt fleksibilitet og endringsevne, førte til at selskapet utover 90-tallet eksperimenterte med ulike organisasjonsoppskrifter basert på desentralisering, empowerment og sterk organisasjonskultur. I 1995 etablerte Statoil, i tråd med trendene i bransjen, en vesentlig flatere og mer desentralisert organisasjon. Styringen av denne var delvis basert i en sterk institusjonalisert organisasjonskultur. I 2001 ble selskapet privatisert, og i 2007 fusjonert. Studien viser hvordan dette fungerte som drivkrefter i den videre utviklingen mot en meir fokusert og globalt orientert selskap. Rundt 2010 var identiteten som integret oljeselskap forlatt. Isteden fremsto selskapet som et internasjonalt orientert oppstrømsselskap. Frå 2011 etablerte selskapet en ny struktur, som innrettet på å posisjonere selskapet som et globalt selskap. Selskapet er i dag bygget opp som en komplisert matrise utformet for å støtte opp om denne globaliseringsstrategien. I løpet av levetiden har selskapet beveget seg i tråd med endringene i omgivelsene og med utviklingen i bransjen. I kontrast til Chandlers utgangstese, at stuktur følger strategi, viser studien at strategi og struktur er tett forbundet og utvikler seg i tett samspill.