Et politisk verktøy: Uavhengighetstribunalet!

Abstract

Denne masteroppgaven handler om den politiske utviklingen i Tyrkia etter første verdenskrig. Etter verdenskrigen gikk Det osmanske riket mot sine siste dager og tapte områdene som de kontrollerte før krigen. Det som gjensto etter krigen var kun Anatolia, men som følge av Sèvres fredsavtalen var den fordelt mellom seierherrene og okkupert. Dermed startet tyrkere en uavhengighetskamp under ledelse av Mustafa Kemal Atatürk. Etter en vellykket frigjøringskrig og med dannelse av en ny politisk system tok tyrkere tilbake de okkuperte områdene i Anatolia og erklærte Republikken Tyrkia i 23. oktober 1923. Etter at krigen var vunnet oppstod problemer innad motstandsbevegelsen som styrte uavhengighetskampen. Med erklæring av republikken økte uenighetene og motstandsbevegelsen delte seg i to grupper: den ene under ledelse av Atatürk behold makten, men den andre gruppen havnet i opposisjon og senere ble passivisert med hjelp rettsapparatet. Uavhengighetstribunalet var opprettet under uavhengighetskampen for å bidra til å løse desertør problemet og hadde brede rettigheter som en vanlig domstol ikke hadde. Senere ble tribunalene en viktig aktør til å danne ro og orden i Anatolia og bidro positiv til å rekruttere soldater til hæren, men etter erklæringen av republikken ble disse tribunalene brukt med politiske formål til å fjerne opposisjonen som hadde oppstått. Denne oppgaven viser den politiske effekten av Uavhengighetstribunalet overfor opposisjonen i Tyrkia i perioden i 1925 til 1927.