Transnasjonal aktivisme mot tortur: Norske psykologer og psykiatere og traumebehandling av flyktninger

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan og hvorfor norske psykologer og psykiatere ble opptatt av traumebehandling av flyktninger. Gjennom 1970-tallet utviklet det seg fra spredte og personlig initiativ til å bli etablert et statlig Psykososialt team for flyktninger i 1986. I arbeidet med oppgaven har det pekt seg ut tre hovedtema. For det første hadde psykologene og psykiaterne et personlig initiativ og et solidaritetsengasjement. Dette engasjementet ble formet av personlige opplevelser og internasjonale hendelser. For det andre ble det et stort fokus på tortur på 1970-tallet. Dette fokuset ble særlig drevet av menneskerettighetsorganisasjoner som knyttet til seg helsepersonell for å dokumentere tortur og overgrep. I dette samarbeidet ble følgene av tortur tydeliggjort og det ble utviklet verktøy som ble viktige i traumebehandlingen. Til sist ble psykologene og psykiaterne på 1980-tallet del av et transnasjonalt nettverk som utvekslet kunnskap og erfaringer i internasjonale og regionale forum. Denne kunnskapsutvekslingen ble essensiell for utviklingen av et traumebehandlingstilbud i Norge.