| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om de norske kvinnesakskvinnenes forhold til, og syn på, kvinnelighet fra 1883 til ca. 1900. Det norske borgerlige samfunnet på 1800-tallet var bygget på kjønnskomplementaritet – kvinner og menn skulle ha ulike roller i samfunnet som utfylte hverandre. Denne kjønnskomplementariteten medførte at kvinnene ble sterkt knyttet til hjemmet, og dermed ekskludert fra en rekke rettigheter. Da den borgerlige norske kvinnebevegelsen begynte sin virksomhet på 1880-tallet, hadde den som mål å endre på kvinnens stilling og forbedre kvinnenes muligheter i samfunnet. Dette skulle bli en utfordrende oppgave for de norske kvinnesakskvinnene, både på grunn av motstanden de møtte utenfra, og på grunn av paradoksene deres egen feministiske ideologi inneholdt. På samme tid som de krevde likestilling, forfektet de norske kvinnesakskvinnene en forestilling om kvinnenes særart. Kvinneligheten var på den ene siden synonymt med det som hindret kvinnene fra å bli fullverdige mennesker som kunne representere det norske samfunnet. På den andre siden anså de fleste kvinnesakskvinnene kvinneligheten som en medfødt egenskap kvinnene ikke måtte tape. Oppgaven er en analyse av kvinnesakskvinnenes diskusjoner om kvinnelighet, med hovedfokus på kvinnene i Norsk Kvinnesaksforening og deres aktivitet i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. De norske kvinnesakskvinnene gikk gradvis fra radikale krav om å kaste vekk sin kvinnelighet, til et mer allment akseptert kvinnelighetsideal hvor husmorens viktighet i samfunnet og moderligheten ble fremhevet. Forsøkene på å forene kvinneligheten med et frigjøringskrav førte til uenigheter innad i bevegelsen, både rundt stemmerettsspørsmålet, normene innenfor ekteskapet og hva kvinnens rolle i samfunnet skulle være. Oppgaven vil imidlertid også belyse hvordan kvinnesakskvinnenes kvinnelighetsideal påvirket kvinnesakskvinnenes arbeid for en ny kvinnelig klesdrakt, og deres kamp mot kirkens lære om underdanighet. | nob |