dc.contributor.author | Strømsmoen, Adrian Busk | |
dc.date.accessioned | 2020-02-14T23:45:54Z | |
dc.date.available | 2020-02-14T23:45:54Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.citation | Strømsmoen, Adrian Busk. Plyndrer og jurist - Bobestyrernes behandling av inndratt jødisk eiendom i Oslo og Aker under Holocaust i Norge, 1942-1944. Master thesis, University of Oslo, 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/73095 | |
dc.description.abstract | 26. oktober 1942 ble en skjebnesvanger dag for jødene i Norge. Samtidig som alle jødiske menn over 15 ble arrestert vedtok Nasjonal Samlings regime loven om inndragning av jødiske formuer. En lov som sa at alle eiendeler og formuer eid av jøder skulle inndras til fordel for staten. Dette var en del av den økonomiske likvidasjonen av jødene som var et viktig aspekt av nazistenes ønske om jødenes totale tilintetgjørelse. Ikke lenge etter loven ble innført ble Likvidasjonsstyret opprettet. Dette styret fikk i oppgave å styre inndragningen av jødenes formuer. For å utføre dette arbeidet oppnevnte styret en rekke personer, mange av dem advokater, til såkalte bobestyrere. Deres oppgave var å registrere og avvikle alle jødenes formuer, eiendeler og boliger. Det er disse bobestyrerne som denne oppgaven handler om, og hvordan de utførte denne behandlingen av fem jødiske familier i Oslo og Aker. Deres bo, som hver av jødenes samlede formuer og eiendeler ble kalt, er blitt grundig undersøkt for å legge frem hvordan bobestyrernes behandling ble utført. I alt var det seks forskjellige bobestyrere som stod for arbeidet å behandle boene til disse fem jødiske familiene. Hvordan behandlet bobestyrerne disse boene, hvilke motivasjoner hadde de og hvordan påvirket disse motivene behandlingen er de sentrale spørsmålene i oppgaven. Oppgaven kommer frem til at denne behandlingen ble systematisk gjennomført, dog ikke uten problemer underveis. Ulike bo ba gjerne på ulike utfordringer på bakgrunn av for eksempel hvor verdifulle de var, eller om det fantes spesielle omstendigheter rundt jødene selv. De fleste bobestyrerne ser ut til å ha vært styrt av økonomiske motiv med tanke på at arbeidet var godt betalt, og det er lite som tyder på at de var drevet av en ideologisk overbevisning under behandlingen. Om noen av disse motivene påvirket arbeidet i noen særlig stor grad var det ønsket om å inndra så mange verdier som mulig til fordel for NS-regimet. | nob |
dc.language.iso | nob | |
dc.subject | Nasjonal Samling | |
dc.subject | Holocaust | |
dc.subject | jøder | |
dc.subject | økonomisk likvidasjon | |
dc.subject | Bobestyrer | |
dc.subject | 2. verdenskrig | |
dc.title | Plyndrer og jurist - Bobestyrernes behandling av inndratt jødisk eiendom i Oslo og Aker under Holocaust i Norge, 1942-1944 | nob |
dc.type | Master thesis | |
dc.date.updated | 2020-02-14T23:45:53Z | |
dc.creator.author | Strømsmoen, Adrian Busk | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-76221 | |
dc.type.document | Masteroppgave | |
dc.identifier.fulltext | Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/73095/1/Str-msmoen-MasteroppgaveHIS4090.pdf | |