| dc.description.abstract | Det er allment kjent at Tunsberghus, borgen som lå på Slottsfjellet i Tønsberg, ble plyndret og brent i 1503 og at det skjedde som en del av flere stormenns opprør mot kong Hans. Det var ikke noe uvanlig at borger ble plyndret og brent hverken i dette opprøret eller i middelalderen generelt. Det finnes noen få spor av kamp på Tunsberghus som ikke har blitt omtalt tidligere. Under utgravningene for snart hundre år siden ble det blant annet funnet en pilspiss i selve brannlaget i en av rondellene. En samling steinkuler ved ringmuren tyder også på at borgen kunne forsvare seg med kruttvåpen. Bøndene har tidligere fått skylden for at høvedsmannen ble drept. Det er derimot mer sannsynlig at han ble drept av de svenske styrkene. Da den svenske marsken Svante Nilsson og Knut Alvsson var med på å starte opprøret mot kong Hans i 1501, lovte de å hjelpe hverandres familier hvis noen av dem skulle bli drept. Knut Alvsson ble drept mens han hadde fritt leide. I rettsaken etterpå ble høvedsmannen på Tunsberghus, Matts Olsson, blant flere andre menn frikjent for drapet. Kong Hans konfiskerte all eiendom og enka Mette Iversdatter Dyre og sønnene ble gjort arveløse. Mette giftet seg senere med Svante Nilsson. Han ble kalt Norges høvedsmann i april 1503 og oppholdt seg i Oslo i mai. Svenske styrker dro til Tønsberg derifra og det må ha vært Svante Nilsson som beordret dette angrepet. Han hadde motiv til å få Mats Olsson drept som hevn for drapet på hans nært allierte og kones tidligere ektemann. Bønder fra Sande skipreide ble med den svenske hæren mot Tønsberg. Bondeopprør er et kjennetegn for middelalderen, de kunne drepe både riksråder og fogder, men de gjorde det ved gjentatt misbruk av makt. Det er ikke kjent noe misbruk av makt hverken fra Mats Olsson eller fra noen av hans fogder. I motsetning til hva som er hevdet tidligere, så er det usannsynlig at det var bøndene som drepte høvedsmannen. Hvis han ble drept med overlegg, så hadde Svante Nilsson sterkest motiv. Notatet på baksiden av Codex tunsbergensis som oppgir 1503 som året på da det skjedde, er sannsynligvis av yngre dato enn det som har blitt antatt tidligere. Ovenfor notatet så er det gjort andre notater som kan være skrevet så sent som i 1612. Det trengs en sikrere skriftgransking for å kunne avgrense tidsrommet når det ble skrevet. Brev undersøkt fra perioden viser at nasjonal identitet ble brukt som drivkraft i opprøret, også overfor allmuen. Dette utfyller tidligere forskning som har konkludert med det samme basert på materiale fra midten av 1400-tallet. | nob |