Ola Nordmann og Onkel Singh - perspektiver på integrering og tilhørighet i Norge

Abstract

Store folkegruppers forflytninger er et vanlig bilde i nyere tid, og det er ingen grunn til å tro at det vil bli noe mindre immigrasjon i fremtiden. Med denne varige immigrasjonen, og det faktum at innvandring påvirker hele samfunnet, vil integreringsdiskusjoner alltid være aktuelle. Et lite land som Norge, med en kostbar velferdsmodell, er helt avhengig av et fungerende integreringsarbeid. Forståelsen av integrasjon har vært i bevegelse siden 1950- tallet. Endringer er naturlig, da omfanget av innvandring i landet har økt betraktelig. Synet på hva som definerer vellykket integrering, har historisk endret seg over tid. Denne studien har til hensikt å undersøke integrering fra to ulike vinkler: Først fra et offentlig perspektiv med myndighetenes definisjon og forventninger, slik den kommer til uttrykk i offentlige utredninger. Deretter fra et migrasjonsperspektiv, med sikhene som et eksempel på en innvandringsminoritet og deres opplevelse av tilhørighet til det norske samfunnet. Sikhene er lite omtalt i debatten om integrering. Selv om mange sikher har et karakteristisk utseende med turban og langt skjegg, blir norske sikher lagt lite merke til og skrevet om. Det er derfor få i Norge som kjenner godt til sikhenes religiøse lære. Studien har en kvalitativ tilnærming med en kombinasjon av ti intervjuer, og deltakende observasjon i gurdwaraen på Alnabru og Turbandagen i Oslo sentrum. Det teoretiske rammeverket for studien handler hovedsakelig om integrering og følelsen av tilhørighet. Følelsen av tilhørighet har fått et økende fokus i integreringsarbeidet, og det undersøkes i studien hvordan sikhene opplever tilhørighet og hvilken rolle tilhørighet generelt spiller for integreringen.