Var klassesamfunnet noen gang på hell?

Abstract

Selv om klassebegrepet står sentralt i sosiologien, er det også omdiskutert. En rekke sosiologer har betvilt at klasse er av betydning i «senmoderne samfunn». I 1987 kom debatten til Norge, i form av boka med den megetsigende tittelen Klassesamfunnet på hell. I denne artikkelen tar vi et gjensyn med boka, og spør hvordan dens konklusjoner og spådommer har tålt tidas tann. Vi identifiserer teoretiske og metodologiske svakheter ved boka. Konklusjonen om små klasseskiller og et klassesamfunn i forvitring hviler på en teoretisk sammenblanding av det vi med Giddens kan omtale som klassesamfunn som institusjonell orden og strukturasjonen av klasseforhold. Denne sammenblandingen gjør at forfatterne forveksler endringer i klasseskillenes konkrete uttrykk med selve klassesamfunnet. Samtidig hviler konklusjonen på en metodologisk tilnærming hvor «effekten av klasse» forstås som ikke bare helt isolert fra, men òg i motsetning til, noen av klasseskillenes konstituerende elementer, som yrke og utdanning. Gjennom empiriske analyser av mønstre av inntekt, mobilitet og stemmegivning på tre tidspunkt fra 1980-tall og fram til i dag, synliggjør vi både kontinuitet og endring i klassestrukturasjon i Norge.