| dc.description.abstract | I det svakt sydlig hellende terrenget innenfor planområdet ble det i løpet av undersøkelsen avdekket og dokumentert omfattende spor etter forhistorisk bosetning. Hus-og gjenstandstypologi samt 14C-dateringer viser at bebyggelsen ble etablert i yngre bronsealder, og varte frem til omkring 200 f.Kr. På fin sandgrunn har det ligget 11 treskipede langhus orientert NNØ-SSV eller NØ-SV. Husene har vært fra minst 4,4 til minst 13,5 meter lange, ett hus har muligens vært hele 19,5 meter langt, og fra omkring 4 til 6,5 meter brede. I flere av hustomtene varierte avstandene mellom de takbærende stolpeparene, og dette indikerer en funksjonsinndeling i husene. I alle husene ble det registrert avvik i forholdet mellom stolpehullene i de takbærende parene, og dette har flere steder ført til at en taksperre ikke har kunnet hvile på begge stolper i et takbærende par. Langhusene var muligens spor etter bare en gård hvor hovedhuset har blitt flyttet med jevne mellomrom innenfor gårdens territorium. Det kan imidlertid ikke utelukkes at to eller flere gårdsenheter har vært samtidige. I tillegg til de treskipede husene ble det registrert to nesten parallelle rekker med henholdsvis fire og tre stolpehull. Disse er tolket som mulige spor etter to toskipede langhus. Både gjenstandsfunn og 14C-datering viser at det har vært aktivitet i området i yngre steinalder. Om en fremtidig C14-datering fra stolpehullene kan vise at de hører til i denne perioden, styrker dette tolkningen. Mellom hustomtene ble det funnet en brønn. I massene i bunnen av brønnen som var dyregjødsel, ble det funnet et skivehjul. Hjulet, som er noe skadet i sidene, har en diameter på ca. 45 cm. En prøve av trevirket er C14-datert til 375 og 205 f.Kr. I det samme laget ble det også funnet en tømmerstokk som har tydelige øksehogg i kortsidene. I området rundt brønnen ble det avdekket spor etter dyrkning i forhistorisk tid i form av 18 ardspor. I den nedre delen av det undersøkte området lå det seks likeartede groper hvis funksjon ikke kunne bestemmes. I en av gropene ble det funnet et fragment av en flintsigd. I en annen ble det funnet en klump med leire som er magret med bergartskorn og glimmerstein. Denne kan være rester av materiale brukt til keramikkproduksjon, og kan være en liten indikasjon på at gropene har hatt en funksjon i sammenheng med dette. Sørvest for en av hustomtene ble det funnet et kulturlag som trolig var spor etter en innhengning for dyr. Kulturlaget lå delvis over en grøft som strakte seg over store deler av det undersøkte området, og som samsynligvis var spor etter et veifar eller dyretråkk. I hele det undersøkte området ble det registrert større og mindre lag med vanntransporterte masser som hadde blitt avsatt i bekkefar. I disse ble det funnet keramikkskår, fragmenter av brent leire og produksjonsavfall av flint. Gjenstandene må være skylt ut fra kulturlag på boplassen. Enkelte av bekkefarene var fra nyere tid, men flere var forhistoriske.
Prosjektleder: Inger Marie Berg Hansen. | en_US |