Hide metadata

dc.date.accessioned2020-02-11T08:53:25Z
dc.date.available2020-02-11T08:53:25Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/72971
dc.description.abstractDet ble ved undersøkelsen undersøkt to tjæremiler, kalt R1 og R2. Den ene (R1) antas å ha vært en tjæregrop, mens den andre (R2) med stor sannsynlighet har vært en tjærehjell. Hjellen har trolig brent og rast ut, med påfølgende forskyvninger i massene i anleggets nedre halvdel. Tjærehjellen hadde en delvis bevart tappekanal, mens tilsvarende innretning trolig er blitt fjema fra tjæregropa. Det blei ikke observert noe sikkert oppsamlingssted for tjæra ved de to anlegga. Rette spikstykker i begge anlegga tyder på at det ikke er røtter som har vært råstoff for tjæreproduksjonen. De mange likhetstrekka mellom de to, og deres beliggenhet nær hverandre, gjør det samsynlig at de kan ha tilhørt en og samme fase. Dette viser i så fall at begge typer tjæremiler har vært brukt samtidig i dette området på omtrent samme tid. Ingen av milene ser ut til å ha hatt mer enn en bruksfase. Tre kullprøver ble C14-datert ved NTNU, Trondheim. En kullprøve fra tjæregropa R1 daterer denne til 1420-1460 e.Kr. To kullprøver fra den mulige tjærehjellen, R2, daterer denne til 1425-1480 e. Kr./1520-1645 e.Kr. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleTjæremiler. Haug, 27/6, Nord-Odal kommune, Hedmark fylke.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorReitan, Gaute
dc.identifier.urnURN:NBN:no-76094
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/72971/1/KHM2003_Haug.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata