| dc.description.abstract | Fysisk aktivitet i skolen har vært et mye diskutert og aktuelt tema både i media og ulike politiske kanaler, og det er mangel på forskning som kan danne et bakteppe for nye studier. Forskning på fysisk aktivitet tok seg kraftig opp på starten av 2000 tallet, før dette var det lite forskning rundt dette temaet. Målet med fagfornyelsen er bedre læring og forståelse for elevene. Skolen og lærerne skal legge til rette for at elevene tilegner seg solid faglig kunnskap og forståelse, grunnleggende ferdigheter, og at de kan anvende det de lærer i ulike sammenhenger. Målet med denne masteroppgaven er å se hva skoleleder kan bidra med når det gjelder å legge til rette for fysisk aktivitet i skolen. Hva forstår og tenker skoleledere med fysisk aktivitet i undervisningen, og ser de dette i tilknytning til den kommende fagfornyelsen sin del folkehelse & livsmestring. Vi vet at samfunnsbildet har endret seg betydelig og den teknologiske utviklingen har vokst voldsomt frem i de senere årene. Barn og unge har en helt annet bevegelsesbakgrunn med mye inaktivitet og stillesitting med lek gjennom PC, nettbrett eller telefon. Gjennom en kvalitativ casestudie har jeg fokusert på individers handlinger og erfaringer(Cresswell, 2014). Datainnsamlingen er hentet fra en skoleleder og to lærere fra samme skole – totalt 3 informanter. Målet har vært å se på informantenes opplevde erfaringer, egne prosesser og handlinger. Jeg ser at betydningen av skoleledelsen når det gjelder opplevd erfaring og ansvarliggjøring, er stor. Endringene ser ut til å fungere for både ansatte og elever, og endringer på struktur og innhold ser ut til å fungere godt. Videre har gjennomføring av prosjekter som går i hverandre som fysisk aktivitet, kosthold og ernæring vært av god kvalitet. Skoleledelsen har gitt personalet rom og tid innad i organisasjonen til en fruktbar samarbeidskultur på tvers av fag og ulike klassetrinn. Handlingsrommet i det profesjonelle skjønnet kan være en utfordring, fordi man allerede har innført fysisk aktivitet i skolehverdagen over lengre tid, slik at personalet mulig ikke tar inn noe ny input av nye ideer. En konsekvens av dette, kan for skoleledelse være at skoleeier og skoleledelsen bør legge til rette for enda mer bevisstgjøring av elevresultater eller skolebasert vurdering. Videre bør det jobbes for å kunne se om endringene gir ønsket mål og resultater. En annen mulig implikasjon kan være at skoleledelsen har behov for økt kompetanse om fysisk aktivitet og erfaringsdeling med andre skoler som har arbeidet med fysisk aktivitet i skolen over tid. | nob |