| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har som mål å utforske et bestemt fenomen: relasjonen mellom fagforening og skoleledelse på enhetsnivå i grunnskolen. For å forstå denne relasjonen har vi valgt å strukturere studien rundt tre forskningsspørsmål knyttet til makt, tillit og beslutningsteori. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks informanter. Disse kommer fra tre ulike skoler og har rollen som enten rektor eller tillitsvalgt ved disse skolene. Spørsmålene i intervjuguiden er basert på teori knyttet til forskningsspørsmålene, og litteratur og tidligere forskning knyttet til temaet partssamarbeid i arbeidslivet. Basert på tidligere forskning kan det virke som samhandlingen mellom partene enten bærer preg av interessemotsetninger, maktkamp og forhandlinger på den ene siden, eller sammenfallende interesser, partnerskap, og samarbeid på den andre. Samhandlingsmønsteret kan også være avhengig av sak, og det vil neppe være låst til ett mønster hele tiden. For lærerne er medbestemmelse helt sentralt, og rektorene synes å være restriktive med tanke på bruk av styringsretten. Ledelse og fagforeninger kan samarbeide om endrings- og utviklingsprosesser, men ofte vil initiativene til endringene komme fra andre steder enn virksomheten selv. Kriser kan være med på å utvikle et tettere samarbeid enn det som ellers ville funnet sted, og tillitsvalgte vil måtte balansere mellom å være motspiller og medspiller for ledelsen i ulike saker. Et godt partssamarbeid kan bære mange frukter, og kanskje også bidra til å påvirke elevenes prestasjoner i en skolesammenheng. Makt kan defineres som menneskers mulighet til å sette gjennom sin vilje, til tross for motstand fra andre (Weber, 1971). Grunnlaget for makten ligger i det som kalles maktbaser. Noen av de mest aktuelle maktbasene i vår kontekst er hierarkisk posisjon, kontroll over informasjon og allianser og nettverk. Men maktbaser angir kun en aktørs potensielle makt, og det er dennes evne og vilje til å bruke makt som avgjør hvor mektig en aktør er sett i forhold til andre. For at maktbruk skal forekomme må aktørene ha en relasjon til hverandre med en viss grad av avhengighet, og det forekommer helst når de er uenige om noe. Ved enighet vil aktørene heller samarbeide (Jacobsen & Thorsvik, 2013). Overtalelse og argumentasjon er en form for maktbruk. Bruk av påvirkningsprinsipper kan også ses på som maktbruk. Gjensidighetsregelen, som handler om at man kan forplikte andre til gjenytelser ved å gjøre noe for dem, er et eksempel på et slikt prinsipp (Cialdini, 2011). Tillit er et vanskelig begrep å definere, og det finnes mer enn én måte å gjøre det på. Vi har tatt utgangspunkt i Tschannen-Moran (2014) sin definisjon som sier at tillit er viljen til å være sårbar overfor en annen, blant annet basert på tiltro til at vedkommende vil oss vel. Relasjonell tillit til et annet menneske bygges ved at forventinger innfris og at det dannes en oppfatning av at den andre er til å stole på. Egenskaper som velvillighet, omsorg, åpenhet, ærlighet og pålitelighet er tillitsfremmende. Tilliten mellom profesjonelle knytter seg gjerne til vurderinger av andres intensjoner og kompetanse. En beslutning kan defineres som å velge mellom alternativer, og valget skal føre til handling (Brunsson & Brunsson, 2015). En beslutningsprosess har flere faser og innledes gjerne med at man identifiserer et behov for endring. Deretter samler man inn informasjon om aktuelle alternativer, vurderer og analyserer dem. Så fattes det en beslutning, og til sist skal beslutningen iverksettes. Det kan diskuteres i hvor stor grad vi mennesker klarer å være rasjonelle når beslutninger skal fattes, men idealet synes i alle fall å være en rasjonell beslutning. Når individer skal fatte beslutninger foregår det gjerne på én av to måter: enten som raske automatiserte beslutninger omtrent som en autopilot, eller som mer tidkrevende systematiske prosesser hvor alternativer analyseres nøye. Beslutninger kan kategoriseres som operative, strategiske eller administrative. Når aktørene i en beslutningsprosess har ulike mål og interesser kan beslutningsprosessen ende opp som en forhandling. Ved fordelingsforhandlinger vil partene forsøke å tilrive seg fordeler på bekostning av hverandre, mens ved integrasjonsforhandlinger kan man oppnå en vinn-vinn-situasjon. Dataene fra denne studien indikerer at både makt og tillit er relevante perspektiver når man skal forstå relasjonen mellom fagforeningene og skoleledelsen, men at tilliten virker å være av størst betydning. Studiens viktigste implikasjoner handler om at man som deltaker i partssamarbeid kan øke sjansene for at det fattes gode beslutninger gjennom å bevisst utvikle både sitt maktgrunnlag, og ikke minst tilliten, i relasjonen. En viktig forutsetning for å få til dette i praksis er at begge parter opplever at den andre er villig til å både gi og ta. I påvirkningsteori kalles dette for gjensidighetsregelen. | nob |