| dc.description.abstract | I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Nannestad videregående skole, gjennomførte Kulturhistorisk museum ei arkeologisk utgraving i perioden 14. juni -16. juli 2004. Utgravingsområdet utgjorde 4,3 mål og besto av et flatt parti tidligere dyrka mark, med skog i sør og øst. I øst avgrenses planområdet naturlig av en skap brink ned mot en djup, nord-sørgående ravinedal med en bekk i bunnen. Vest for planområdet ligger en fotballbane og videre mot vest boligbebyggelse. I den nordlige enden av utgravingsområdet, inn mot Nannestadhallen, fantes en lav, men markert, nord-sørgående, sanddominert rygg midt på feltet. Denne forhøyninga har trolig strukket seg videre mot nord, men er tidligere blitt planert ut i forbindelse med anleggelsen av en fotballbane, hvor Nannestadhallen siden er bygd. Øst og sør for denne sandryggen var undergrunnen dominert av kompakt og tung blåleire. Utgravinga blei gjennomført ved hjelp av flateavdekking, hvor den omrota matjorda i pløyelaget blei fjerna med gravemaskin, med påfølgende rensing av undergrunnen med krafse og graveskje. I alt seks sikre hus blei påvist (Hus I-VI), men det store antallet stolpehull i undersøkelsesområdet viser at det har vært flere bygninger (kanskje opptil ti hus) som ikke blei identifisert under undersøkelsen. Alle bygningene kan imidlertid ikke ha vært samtidige. Hus I og II har vært treskipa med bua yttervegger, ca 17-18m lange, ca 6,5m breie og orientert VNS-SØ. De to bygningene har overlappende grunnplan, men det lot seg ikke avgjøre hvilket av de to som er eldst. Funn av en mengde ildsteder hvor det kan ha stått esser, samt en smedhammer, et mulig munnstykke av jern til blåsebelg, smieslagg, digelfragment m.m. peker mot at Hus I og II har vært smier. Disse funna var konsentrert til Hus I/IIs vestre halvdel, hvor det også var store mengder utrota kull, mens østre halvdel kan ha vært boligdel. Hus III var orientert N-S, og har trolig vært ca 10-12m langt og 5m bredt. Dette har trolig hatt inngangsparti i nordre gavlvegg, trolig også på hver av langveggene. Hus IV var orientert N-S, og har vært minst 30m langt, kanskje så langt som 45-50m, og 8-9m bredt. Det fantes flere ildsteder langs lengdeaksen på huset. Den nordre delen av huset strakk seg ut av planområdet. Hus V og Vl har trolig begge vært drøyt 20m lange og ca 6m breie. Også disse husene strakk seg utenfor undersøkelsesområdet i nord. Ett ildsted blei påvist i nordre halvdel av V. Hus Vl er stratigrafisk sekundært i forhold til Hus IV, og disse kan ikke ha vært samtidige. Inneklemt mellom de sørlige endene av Hus III, IV, V og Vl lå et lite, konsentrert kokegropfelt med over 20 sikre kokegroper. I en av disse fantes seks hele, og en mengde fragmenterte vevtyngder av brent leire, noe som vitner om tekstilproduksjon på stedet. I en annen kokegrop lå en hel, men noe defomert, smeltedigel. Totalt blei nesten 70 kokegroper (noen av disse mulige ildsteder) undersøkt og dokumentert. Antallet ildsteder i relasjon til bygninger var ca 25. 34 dateringer fra feltet viser bosetning fra tidlig romertid til og med merovingertid, med et flertall av dateringene innenfor tidsrommet romertid-folkevandringstid. Funnmaterialet fra utgravinga er katalogisert under C.53642 - C.53647 (se skjema ovenfor ang. oppføringer i de enkelte C-numrene).
Prosjektleder: Ole Christian Lønaas. | en_US |