| dc.description.abstract | I forbindelse med utvidelse av Grundset grustak ble det registrert i alt 22 kultuminner av Hedmark fylkeskommune. I alt fjorten av disse kultuminnene ble undersøkt arkeologisk. R4, R5 og R6 ble undersøkt i april 2005, mens R1, R2, R7, R8, R9, R10, R12, R13, R16, R17 og R18 ble undersøkt i juni 2005. Det ble undersøkt ei ulvestue (R1), ei tjæregrøft (R13) fire kullgroper (R2, R8, R16 ogR17) og åtte dyrkningsterrasser (R4, R5, R6, R7, R9, R10, R12 og R18). Tre av dyrkningsterrassene (R4, R5 og R6) og to av kullgropene R16 og R17) ble prøvestukket, mens de øvrige kultuminnene ble snittet med gravemaskin. I dyrkningsterrassene ble det tatt ut trekullprøver og pollenprøver (bare fra R7 og R12). Fra R7 ble det også tatt ut prøver for mikromorfologisk analyse. Tenassene ble tolket som oppbygde sandterrasser, der det var bygd opp en terrassekant av torv og fylt på sand på innsida for å danne et jordsmonn å dyrke i. Det ble funnet sandlag som ble tolket som dyrkningslag ut fra fargeforskjeller og innhold av kullpartikler. Dateringene fra dyrkningsterrassene fordelte seg fra bronsealder til middelalder. De mikromorfologiske analysene bekreftet at terrassene har vært brukt til dyrkning. Kullgropene var mindre enn det som er typisk for området. De inneholdt likevel rikelig med trekull og var kvadratiske til rektangulære i bunnen. De ga dateringer fra sein vikingtid og tidlig middelalder. Ulvestua var tydelig nedskåret i sanda. Tjæregrøfta var smal og distinkt med ei lita tappegrop. Det ble funnet tyrispik i bunnen av grøfta. C14-dateringene fra tjæregrøfta ga vikingtid som resultat.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen. | en_US |