| dc.description.abstract | I forbindelse med en utvidelse av Hole kirkegård blei det gjennomført ei arkeologisk utgraving av automatisk freda kultuminner i planområdet. Utgravingsområdet var ca 900 m2 stort og ligger ca 200m S for Hole kirke som er fra middelalderen og like NV for foten av en stor gravhaug på V-sida av Prestegårdsveien. Ved utgravinga blei det påvist 75 nedgravinger som blei tolka som forhistoriske. Av disse utgjorde sikre kokegroper 58, fire blei tolka som usikre kokegroper, mens 13 nedgravinger blei ansett som usikre eller ikke definerbare. De sikre kokegropene blei prioritert for undersøkelse. Til sammen blei 27 sikre kokegroper utgravd og dokumentert i plan og profil. De resterende nedgravingene blei dokumentert med foto i plan, og en del av dem også tegna. Alle nedgravingene blei innmålt digitalt. De fleste av kokegropene var nokså dårlig bevart, trolig som følge av langvarig jordbruksaktivitet på stedet. Ni av kokegropene er datert. Disse ga dateringer til mellom ca 350 f.Kr. og ca 540 e.Kr., altså fra tidlig i førromersk jemalder, gjennom romertid og inn i folkevandringstid. De eldste kokegropene inneholdt i hovedsak trekull av bjørk, mens de tre yngste kokegropene inneholdt kun trekull av furu. De blei gjort funn i tilknytning til 16 forskjellige kokegroper, bl.a. blei det funnet et lite fragment av et beslag av jem med bronsebelegg på, to skår av leirkar, tre biter slagg, et flintavslag, samt mange fragmenter av bein og dyretenner (både brente og ubrente). Bein- og tannmateriale er analysert av A.K. Hufthammer v/Zoologisk lnst., Universitetet i Bergen. Resultatet viste at disse funna i hovedsak var av storfe, men også noe hest, sau/geit, samt ubestembart pattedyr. Funna er tolka som et kokegropfelt; en festplass knytta til utøvelse av kult/religion i eldre jemalder. Dateringene fra kokegropene viser at bruken av kokegropfeltet har strukket seg over et langt tidsrom. Funn av en hjertefoma pilspiss fra siste del av yngre steinalder og tre flintavslag på feltet tyder på at det har vært aktivitet (bosetning?) på stedet også i steinalderen.
Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas/Lil Gustafson. | en_US |