| dc.description.abstract | Bakgrunn: Blant faktorer som kan forbedre effekten av kognitiv atferdsterapi (KAT) for barn og unge med angst, er behandlingsmotivasjon en av faktorene som kan være av betydning. På tross av en gjeldende forståelse i litteraturen om at behandlingsmotivasjon er medvirkende for gode resultater i terapi, har begrepet behandlingsmotivasjon vært en gjenstand for forvirring basert på uenigheter og diskusjoner om hva behandlingsmotivasjon innebærer. Flere studier indikerer at behandlingsmotivasjon ikke er éndimensjonalt, men bestående av flere faktorer som kan påvirke utfall ulikt. Hovedproblemstillingen i denne delstudien er om behandlingsmotivasjon består av én eller flere faktorer innenfor KAT av barn og unge med angst. I tillegg vil jeg undersøke om eventuelle faktorer innenfor behandlingsmotivasjon er ulikt assosiert med utfall i behandling. Metode: Datamaterialet til denne delstudien er hentet fra barnedelen av ATACA-studien, en randomisert, kontrollert studie som undersøkte effekten av KAT for barn og unge med angstlidelser. Utvalget bestod av 182 barn og unge, i alderen 8-15 år (M=11,5 år; 53 % jenter og 47 % gutter). For å undersøke hvorvidt motivasjon består av én eller flere faktorer utførte jeg prinsipal komponent analyse av motivasjonsmålet benyttet i ATACA-studien kalt Nijmegen Motivation List 2 Children (NML2-C). NML2-C inneholder 15 ledd og ble rapportert før behandling. Videre ble det utført t-tester og regresjonsanalyser for å undersøke sammenhengen mellom de ulike faktorene funnet innenfor motivasjonsmålet og utfall. Resultater: Resultatene viste at behandlingsmotivasjon består av følgende to faktorer: beredskap og opplevd ubehag. Høyere nivå av opplevd ubehag predikerte positiv endring i angstsymptomer etter behandling, ved 1-års og 3,9-års oppfølging, samt predikerte reduksjon i depresjonssymptomer 3,9 år etter behandling. Opplevd ubehag predikerte også symptomreduksjon hos barn med generalisert angstlidelse etter 1-års og 3,9-års oppfølging. Derimot viste lavere nivå av beredskap signifikant sammenheng med bedring av symptomer på sosial angst etter behandling. Konklusjon: Funnene fra denne delstudien indikerte at motivasjon hos barn består av opplevd ubehag og beredskap, og at disse faktorene predikerer utfall ulikt. Funnene tyder på at det er opplevd ubehag som har størst betydning for utfall på kort og lang sikt. I klinisk praksis representerer funnene viktigheten av å identifisere og anerkjenne barnets ubehag i starten av behandlingen. | nob |