Jernvinneanlegg, kullgroper, mulig smie. Reguleringsplan for Hovden sentrum. Planområde nord for Børtemannsbekken. Planområde ved Breivevegen (A5, del av T1 og friluftsområde. Hovden, 2/1 m.fl., Bykle kommune, Aust-Agder.

Abstract

I forbindelse med omreguleringer av 3 områder på Hovden; Hovden Sentrum, et planområde sør for Breivevegen og et nord for Børtemannsbekken, er det blitt stilt krav til fomyede undersøkelser i hht lml § 9. Aust-Agder fylkeskommune har bedt Kulturhistorisk museum om å utføre undersøkelser ihht lml § 9 i forbindelse med pågående arbeid med miljørevisjon av reguleringsplan for Hovden. Hovden er i vekst på grunn av gode muligheter for vintersportsaktiviteter og fritidsaktiviteter i høyfjellet. Det forventes en økt utbygging og fortetting. i hele området. Hovdenområdet står i en særstilling med hensyn til fornminner knyttet til jemproduksjon i yngre jemalder og middelalder. Ny teknologi for påvising av kultuminnetyper og anleggstyper, har ført til bedre metoder til å få fram et mer komplett materiale, som kan belyse organiseringen av hele produksjonsprosessen i jernvinna. Innenfor eksisterende.reguleringsplan for Hovden Sentrum er det tidligere registrert 19 kultumimer; 16 kullgroper, 2 jernvinnetufter og 1 mulig gravrøys. Tidligere har det blitt gitt dispensasjon for 12 av kulturminnene innenfor området til Hovden Sentrum. Innenfor planområdet sør for Breivevegen er det registrerte punkt som er digitalt kartfestet, men det er ingen opplysninger tilstengelig om verken punktene eller registreringen. Det er usikker om planområdet nord for Børtemannsbeld{en har vært registrert tidligere. Ingen digitale punktfestinger finnes innenfor planområdet. Det ble registrert 3 nye punkt i løpet av undersøkelsen. Alle befant seg innenfor planområdet til Hovden Sentrum, og det var 2 kullgroper og 1 mulig smie. Noen tilføyende opplysninger ble samtidig gjort i forhold til eksisterende kultuminner. Kultuminnenes bevaringstilstand totalt anslåes til å være middels. Mange kullgroper er frigitt, men til gjengjeld er de få som er igjen relativt godt bevart. Bevaringspotensialet ser helt klart ut til å være best på den vestlige siden av Otra.

Prosjektleder: Ingrid Ystgaard.