Abstract
Tiltakets fomål var å bygge et nytt menighetssenter. Utbygningen kom i direkte konflikt med automatisk fredete kultuminner. Oppland fylkeskommune hadde innenfor reguleringsplanen registrert 18 nedgravinger, hvorav 16 var definert som kokegroper/kullflekker og to var mulige stolpehull. KHM fant og undersøkte 25 kokegroper. 14 av kokegropene ble datert til romertid (0-400 e.kr.) og folkevandringstid (400-550), mens en ble datert til senere. Dette følger det sedvanlige dateringsmønsteret for kokegroper. I flere av kokegropene ble det funnet brente og ubrente bein. Analysen av beinfragmentene viser at enkelte av disse stammer fra svin, sau og storfe. I tillegg ble det i en av kokegropene funnet en grønn glassperle.
Prosjektleder: Hulda B. Bernhardt.