| dc.description.abstract | I 2015 gikk et bredt politisk flertall inn for Nærpolitireformen, som er en langsiktig plan for utvikling av politiet. Reformeringer av politiet har pågått i flere land, så det norske politiet er intet unntak. På grunn av sentraliseringen som fulgte reformen, har den vært særlig omdiskutert både i media og i ulike evalueringer. Reformen deles således inn i en strukturreform og en kvalitetsreform. Det er kvalitetsdelen av reformen som er utgangspunkt for denne studiens undersøkelser. Oppgaven belyser pågående prosesser i politiet, der politipatruljen står i fokus. Patruljen er en av seks prioriterte funksjoner under kvalitetskategorien i reformen, og den skal utrustes med kunnskap utstyr og støtte. Oppgaven går spesielt inn i politibetjentenes hverdag, og det overordnede spørsmålet som stilles er hvordan politipatruljen opplever at de nye tiltakene fremmer eller hemmer målet om mer kvalitet i tjenesten. For å besvare dette spørsmålet har kvalitativ metode blitt benyttet, og det er gjennomført både observasjon og intervju ved en geografisk enhet i Oslo Politidistrikt. Dette har lagt til rette for en rik empirisk-basert oppgave. Teknologitiltak er en stor del av Nærpolitireformens målsettinger. For patruljens del betyr dette at nettbrett og smarttelefon har fått en sentral plass i dens utforming. I avhandlingen vil det å forstå hvordan teknologi påvirker patruljens opplevelser av ansvarliggjøring, kunnskapsarbeid og samhandling med publikum stå sentralt. Funnene viser hvordan teknologier oppfattes som å styrke kompetanse, effektivitet og kvalitet, hvordan teknologier styrer hva de oppfatter som relevant kunnskap og hvordan de patruljerende oppfatter nye styringsmekanismer knyttet til NPM og ansvarliggjøring av patruljene. I tillegg til de direkte tiltakene som skal sikre effektivitet og likere polititjenester, skal patruljen (og politiet generelt) være tilstede og tilgjengelig, være i forkant, ha tillit i befolkningen og sikre deres trygghet. Funnene viser imidlertid at informantene opplever seg som mindre synlige og i noen tilfeller opplever de en distanse til publikum. Det forebyggende arbeidet oppleves å gå på bekostning av de andre tjenestene, noe som blant annet kommer av opplevelsen av å ha knappe ressurser, og nye oppgaver for spesialistene. Funnene viser også en del dilemmaer og uintenderte konsekvenser rundt hva informantene mener fremmer eller hemmer mer kvalitet i tjenesten, og dette diskuteres også i denne oppgaven. | nob |