Objektivitet i avhør: Avhør av fornærmede i straffesaker i Norge

Abstract

Objektivitet er en av rettssikkerhetens mest fundamentale prinsipper og gjelder for hele straffesakskjeden fra mistanke om straffbar handling til dom. Kravet om objektivitet henger sammen med den materielle sannhets prinsipp – at straffesaken får et objektivt riktig resultat. I politiets opplæring forsøkes objektiviteten ivaretatt ved en åpen, hypotesetestende tilnærming og ved å unngå å påvirke den avhørtes forklaring, ved primært å benytte åpne spørsmål. Hvordan objektivitetskravet operasjonaliseres av politiet under avhør av fornærmede, er imidlertid uutforsket. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan politiet praktiserer objektivitetskravet når de avhører fornærmede. Studien viser at objektivitetskravet er sentralt for etterforskerne. De forsøker å ivareta objektiviteten ved å være upartiske, unngå å påvirke og holde en emosjonell distanse. Samtidig ønsker de å være empatiske. Balansegangen mellom objektivitet og empati kan føre til kommunikative dilemmaer i avhørerrollen. Det vil derfor bli analysert og diskutert hvordan kravene om objektivitet og empati håndteres. Vi har brukt to datakilder: 19 lyd- og bildeavhør av ungdommer som overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, og intervjuer av de 17 etterforskerne som har gjennomført de 19 avhørene.