| dc.description.abstract | Plast i det marine miljøet er av økende bekymring på grunn av dets persistente egenskaper og ukjente effekter på dyreliv og mennesker. Mye plastavfall havner i havet hvert år, og det er forventet at denne mengden skal øke. Plast med høy tetthet synker til bunn i havet, og plast med lav tetthet vil flyte i overflaten av vannet, og andre deler av vannsøylen, og det kan bli fragmentert i mindre biter kalt mikroplast (og nanoplast). En stor andel av plasten synker til bunnen av havet hvor det kan akkumuleres i sedimentet. Sedimentet er derfor ansett som en «sink» der plasten samles. To sedimentkjerner ble undersøkt for å se på akkumulasjon av mikroplast over tid, og de ble samlet inn fra ulike lokaliteter: en utenfor strandlinjen til Langøyene, og den andre ble samlet inn i nærheten av utslippsrørene til Bekkelaget renseanlegg. Plastavfall i havet kan ofte stamme fra land, så sedimentprøver ble samlet inn fra ulike vanndybder og de dannet et transekt fra strandlinjen til Langøyene til dypere deler av Oslofjorden for å se om øya utgjør en kilde til mikroplast kontaminering. For å analysere mikroplast i sedimentprøvene, ble mikroplast separert fra sedimentet ved å utføre en tetthetsseparasjon med den høy-tetthetsløsningen ZnCl2-CaCl2. Den separerte mikroplasten ble undersøkt visuelt med lysmikroskop, og så analysert med FT-IR. Analysen av sedimentkjernene viste at konsentrasjonen av mikroplast så ut til å minke oppover i de to sedimentkjernene. Sedimentkjernen nærme Langøyene hadde en minimum konsentrasjon på 2 015 partikler/kg tørr sediment, og en maksimum konsentrasjon på 106 745 partikler/kg tørr sediment. Sedimentkjernen nærme Bekkelaget renseanlegg hadde en minimum konsentrasjon på 1 738 partikler/kg tørr sediment, og en maksimum konsentrasjon på 57 088 partikler/kg tørr sediment. Analysen av sedimentprøvene fra transektet viste at mikroplast konsentrasjonen minket med vanndybden, og med økende avstand fra Langøyene. Sedimentet fra transektet hadde en minimum konsentrasjon på 4 030 partikler/kg tørr sediment, og en maksimum konsentrasjon på 66 890 partikler/kg tørr sediment. Den minkende konsentrasjonen av mikroplast i sedimentkjernene kan forklares av det økende fokuset på plastavfall, strandrydding, og forbedringen av avfallshåndteringen som har ført til at en større andel av plast blir resirkulert. Den minkende konsentrasjonen av mikroplast med økende vanndybde, i sedimentprøvene fra transektet, bekrefter at mye av plastavfallet som ender opp i havet transporteres fra land. | eng |