Abstract
Da Krøgenes D7 og Krøgenes D10 var i bruk i steinalderen, lå de henholdsvis øst og vest for en smal vik innenfor dagens Krøgeneskilen. Lokalitetene lå bare ca. 50 m fra hverandre og på om lag samme høyde over havet. Høyden over havet og innbyrdes likheter i materialet viser at de to lokalitetene har vært i bruk om lag samtidig, og de presenteres derfor samlet.
På Krøgenes D7 ble det gjort til sammen 573 funn, hvorav 56 % av flint og 43 % av kvarts, i tillegg til kvartsitt og bergart, deriblant jaspis. På Krøgenes D10 ble det samlet inn totalt 3956 funn, hvorav 11 % av flint og 88 % av kvarts, resten er av bergkrystall og bergart. Hovedmengden kvartsgjenstander på Krøgenes D10 ble funnet i en konsentrasjon. Strandlinjekurven for området viser at flaten tidligst kan ha vært tilgjengelig i slutten av senmesolitikum. Det ble ikke gjort funn av diagnostiske redskaper på noen av lokalitetene, men flekkematerialet og funn av slipt flint indikerer at lokalitetene har vært i bruk i neolitikum. Ettersom grunnen på Krøgenes D7 bar preg av forstyrrelser i nyere tid, ble det ikke prioritert å flateavdekke her. På Krøgenes D10 ble det flateavdekket med gravemaskin, men ingen strukturer fremkom.
Sammen med de andre undersøkte lokalitetene i området vitner Krøgenes D7 og Krøgenes D10 om en omfattende bruk av dette området i senmesolittisk og neolittisk tid. Selv om funnmengden fra Krøgenes D7 er begrenset, gir begge lokalitetene verdifulle innblikk i både landskapsbruk og ressursutnyttelse samt teknologisk-kronologiske trekk i området omkring overgangen fra senmesolitikum til tidligneolitikum.