Antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv; - En komparativ studie av Norge og Nederland som undersøker hvordan AMR-strategier er implementert i disse landene og hvorvidt arbeidet med antibiotikaresistens bygger på tilnærmingen, One Health.

Abstract

Antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv; En komparativ studie av Norge og Nederland som undersøker hvordan AMR-strategier er implementert i disse landene og hvorvidt arbeidet med antibiotikaresistens bygger på tilnærmingen, One Health. BAKGRUNN Antibiotikaresistens har i løpet av de siste årene blitt assosiert med én av verdens største helsetrusler. WHO kom i 2015 med en anbefaling om at alle medlemsland skal utvikle nasjonale handlingsplaner i tråd med den globale handlingsplanen, med et spesielt fokus på tilnærmingen, One Health. Samme år utviklet Norge og Nederland hver sin handlingsplan mot AMR. MÅL OG PROBLEMSTILLING: Formålet med denne studien er å undersøke de sentrale faktorene som ligger til grunn for Norge og Nederlands restriktive antibiotikapolitikk. Sentralt for studien er også hvorvidt One Health-perspektivet tjener som utgangspunkt for landenes implementerte strategier. METODE: For å besvare problemstillingen ble det utført to forskningsmetoder; en scoping-undersøkelse og en deskriptiv sammenligning av landene. Scoping-undersøkelsen ble utført gjennom en fem-stegs prosess for å identifisere relevant litteratur om antibiotikaresistens og One Health. Den ga til sammen 22 relevante funn, supplert med 41 studier fra grå litteratur. Funnene fra scoping-undersøkelsen har blitt kartlagt og sortert ved hjelp av fire kategorier. Det kategoriske rammeverket la grunnlaget for den deskriptive sammenligningen. Denne forskningsmetoden følger et kombinert systemdesign som har gitt studien fire nøkkelfaktorer som kan forklare hvordan AMR-strategier er implementert i landene. FUNN: Resultatene fra den deskriptive sammenligningen har både avdekket felles suksesskriterier og nøkkelfaktorer som skiller landene fra hverandre. Sammenligningen viste at politiske og forvaltningsmessige aspekter har en relativt sterk innflytelse på implementeringen av AMR- strategier. Landenes strategiske forskjeller forklares gjennom forskjeller i sektorprioriteringer. Nøkkelfaktorene som skiller landene fra hverandre må sees i lys av kontekstuelle forhold slik som helsesystem, befolkningstetthet, animaltetthet og geografisk variasjon. Det mangler evalueringsstudier som kan vise at implementeringen av One Health i den nasjonale strategien for Norge og Nederland har effekt for arbeidet mot AMR. Resultater fra scoping-undersøkelsen og den deskriptive sammenligningen, peker i retning av at kunnskapsgrunnlaget bak dette konseptet, er mangelfullt. Mangel på informasjon og en vurdering opp mot andre alternativer, indikerer at operasjonaliseringen av One Health ikke følger forventningene ut fra et rasjonelt perspektiv. En vurdering av kildene som omtaler One Health, peker i retning av at begrepet brukes som «branding» der innføring av konkrete tiltak mot AMR i begrenset grad koples til det faktiske arbeidet mot AMR i Norge og Nederland. Det er behov for mer forskning på den konkrete effekten av One Health, og det er også nødvendig å vurdere dette perspektivet opp mot andre mulige tiltak, før det kan anbefales.