| dc.description.abstract | Denne rapporten omhandler to mesolittiske lokaliteter, Brunstad lok. 24 og Brunstad lok. 26 (hhv. ID 139824 og ID 139826), som ble undersøkt nordøst for Melsomvik i Stokke, Sandefjord kommune, i 2013–2014. Det totale arealet på Brunstad lok. 24 var ca. 2900 m2, hvorav 1530 m2 ble anslått å være funnførende. 386,5 m2 ble gravd i konvensjonelle ruter og lag, og 781 m2 ble flateavdekket. Flere funnkonsentrasjoner ble avdekket under utgravningen. Totalt ble det samlet inn 12 207 littiske funn ved undersøkelsen. 90 prosent av disse er flint. Metarhyolitt utgjør den nest største kategorien med 7,3 %. Det ble dokumentert 39 strukturer, de fleste ble tolket som kokegroper og ildsteder. En halvsirkel av større stein ble tolket som rester etter en mulig enkel boligkonstruksjon med åpning vendt mot den forhistoriske strandlinjen. Brunstad lok. 24 lå 50–54 moh., men var strandbundet da den var i bruk. De lokale landhevingsforholdene tidfester dette til århundrene omkring 6000 f.Kr. En rekke C14-dateringer fra kokegroper og ildsteder bekrefter dette, og vitner om gjentatte besøk mellom ca. 6400 og 5700 f.Kr. Typologisk stemmer det innsamlede materialet godt overens med et gjenstandsinventar fra tidlig nøstvetfase slik denne er beskrevet av Håkon Glørstad (2004). Alle øksene fra lok. 24 er prikkhuggede trinnøkser, samt et mulig emne til en kjerneøks av metarhyolitt. Typiske nøstvetøkser er fraværende. Enkelte gjenstandskategorier peker seg ut ved å opptre kun på ett eller få steder på lokaliteten. Disse variasjonene i spredning kan skyldes flere besøk på lokaliteten og/eller en intern organisering av boplassområdet. Metarhyolitt utgjør en relativt stor andel av det littiske materialet fra lok. 24. Metarhyolitten kan både knyttes til økseproduksjon, men også til småredskaper, trolig som et supplement til flint. Det foreligger flere kjerner og retusjerte artefakter av dette råstoffet fra lok. 24. Det er også spor etter senere aktiviteter på Brunstad lok. 24. C14-dateringer av kokegroper har gitt resultater til bronsealder, overgangen bronsealder–førromersk jernalder og førromersk jernalder. Foruten keramikkskår er det ingen gjenstandsfunn som typologisk passer til disse dateringene. Rett nord for Brunstad lok. 24 lå Brunstad lok. 26, 46–50 moh. Denne lokaliteten var gjenstand for en mindre omfattende undersøkelse i form av systematisk prøverutegravning. Funnene var relativt fåtallige og spredt over et stort område. I alt 237 funn ble samlet inn. Selv om antallet funn fra lok. 26 er lavt, synes det å være store likhetstrekk med funnene fra lok. 24, blant annet to typiske trinnøkser, men ingen nøstvetøkser. Det ble ikke avdekket strukturer på lok. 26, så ingen C14-dateringer foreligger herfra. Ut fra høyden over havet kan imidlertid bruken av lok. 26 tidfestes til perioden ca. 5800–5500 f.Kr. Også en tredje lokalitet ble undersøkt ved Brunstad-prosjektet i 2013–2014; Brunstad lok. 25. Denne lå umiddelbart øst for lok. 24 og på samme høyde over havet. På Brunstad lok. 25 ble det også avdekket flere strukturer, blant annet en grav med store deler av et ubrent skjelett av et voksent individ. Undersøkelsen av Brunstad lok. 25 er omtalt i en egen rapport (Reitan og Schülke 2018). Brunstad lok. 24, -25 og -26 er behandlet som separate lokaliteter. Imidlertid skal de tre ses i nær sammenheng. Lokalitetene lå på en øy da de var i bruk, og samlet utgjør de et boplassområde som har blitt benyttet gjentatte ganger over inntil 800 år.
Prosjektleder: Almut Schülke, Axel Mjærum. | en_US |