| dc.description.abstract | Bakgrunn: Multippel sklerose (MS) er en kronisk, inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet som medfører demyelinisering av aksoner, og kan gi en rekke symptomer fra sentralnervesystemet. Prevalensen er omtrent 200 per 100 000 innbyggere. Den vanligste formen for MS er Relapsing Remitting MS (RRMS). RRMS utvikler seg attakkvis, og kan føre til store QALY-tap og samfunnsøkonomiske kostnader.
Det finnes flere behandlingsalternativer for RRMS, men i denne oppgaven fokuseres det på kladribin og rituksimab.
Problemstilling: RRMS kan gi store konsekvenser både for pasienten og samfunnet. Det er dermed viktig med optimal og kostnadseffektiv behandling. I dag brukes kladribin som førstelinjebehandling for RRMS, mens rituksimab ikke er godkjent for denne indikasjonen. Rituksimab er billigere og trolig like effektivt som kladribin, og bør derfor vurderes som førstelinjebehandling for RRMS. Dette kan resultere i store besparelser uten å affisere pasientenes livskvalitet negativt.
Kunnskapsgrunnlag: Vi formulerte et PICO-spørsmål som ble brukt til søk etter relevant litteratur i aktuelle databaser. Deretter tok vi utgangspunkt i norske anbefalinger, og utførte et nytt og bredere søk i Helsebiblioteket. Der fant vi én helseøkonomisk rapport fra 2019 som sammenligner rituksimab og kladribin med andre sykdomsmodulerende medikamenter med hensyn til effekt, sikkerhet og helseøkonomisk utfall. Denne helserapporten har vi brukt som hovedkilde da den viser at rituksimab er mer effektivt og helseøkonomisk besparende enn andre medikamenter, inkludert kladribin.
Dagens praksis: Nevrologisk poliklinikk ved Ullevål, OUS er vårt mikrosystem. Poliklinikken hadde 5962 konsultasjoner med MS-pasienter i 2018, hvorav majoriteten var RRMS-pasienter. Det er i dag stor variasjon i forskrivningen av MS-medisiner, som tyder på suboptimal praksis.
Endring: Vi ønsker å øke bruken av rituksimab i behandlingen av RRMS fremfor kladribin.
Tiltak og indikatorer: Av tiltak ønsker vi å utsende generelle mail, innkalle til møter for spesialister og oppdatere retningslinjene. Indikatorene vi har valgt er 1) Hvordan utvikler kostnadene til behandling av RRMS seg ved nevrologisk poliklinikk i løpet av 2020 og 2) Andelen pasienter som bruker kladribin, med mål om 40 % reduksjon i løpet av 2020.
Prosess, ledelse og organisering: Vi ønsker å etablere en prosjektgruppe bestående av overlege Gro Owren Nygaard ved Nevrologisk avdeling, avdelingsleder, en sykepleier som er involvert i behandlingen, en representant fra pasientgruppen og en representant fra MS-forbundet. For å få til endring og innføring av kvalitetsforbedringen vil vi basere ulike tiltak og prosessgjennomføringen på PUKK-sirkelen og Kotters 8 trinn for endring.
Diskusjon/konklusjon: Kvalitetsforbedringsarbeidet vurderes å ha verdi da det bidrar til reduserte medikamentkostnader ved RRMS. Omleggingen har flere potensielle dilemmaer som må tas hensyn til. Derfor er det viktig å involvere alle parter som kan berøres endringen, og sikre grundig og god informasjon til disse. Dette arbeidet vil også bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for bruken av rituksimab, som foreløpig er noe begrenset. | en_US |