Transformativ læring i skolen: hva fremmer og hemmer «empowerment» knyttet til klimaengasjement blant ungdom?

Abstract

Dette studiet undersøker på hvilken måte transformativ læring i skolen kan bidra til å utdanne elever som opplever mestring og har tro på egen påvirkningskraft knyttet til sosial endring og en bærekraftig fremtid. Sosiale utfordringer som klimaendringer, svekkede demokratier og økende sosiale forskjeller er noe av årsaken til at unge over hele verden i dag tar til gatene og demonstrerer både handlekraft og endringsvilje. I Norge har generasjonen som ofte refereres til som lydig, flink og opptatt av prestasjon det siste året demonstrert, engasjert seg og streiket skolen for å sende politikere og voksne et budskap om at mer må gjøres for å stanse de globale klimaendringene. Samtidig som flere tusen ungdom streiker og engasjerer seg i klimasaken foregår en fornyelse av alle læreplaner i norsk skole med mål om å gjøres «relevante for fremtiden». Blant annet skal tre nye, overordnede tverrfaglige emner, «bærekraftig utvikling», «medborgerskap og demokrati» og «folkehelse og livsmestring» gjennomsyre alle fag. Utdanningens rolle kan på den måten se ut til å tildeles en sentral posisjon i å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Gjennom en identifisering av mulighetene, vilkårene og utfordringene for ungdoms innflytelse og engasjement for klimaendringene i skolesammenheng ser dette studiet på hvilke faktorer som kan styrke troen på egen påvirkningskraft og gi en helhetlig forståelse av kompleks tematikk. Hovedsakelig gjennom data fra observasjon og fokusgrupper med lærere og elever i tilknytning til et endringsprosjekt relatert til bærekraft, medborgerskap og livsmestring på to videregående skoler har jeg analysert mulighetene og utfordringene for transformativ læring i praksis i norsk skole og analysert hvilke faktorer som kan bidra til å fremme eller hemme empowerment i klasserommet. Studiet argumenterer for at utdanningen må fokusere på gode relasjoner mellom lærer og elev, meningsfylte og undersøkende aktiviteter og en åpenhet for nye perspektiver for å kunne gi en helhetlig fremstilling av sosiale samfunnsutfordringer i skolen.