| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg dialoger mellom seks elever med Downs syndrom og deres lærere i en bildebokdialog. Jeg ser på hvilken måte elevene tar verbale initiativ i bildebokdialogene og på hvilken måte lærerne utnytter slike initiativ. Undersøkelsen er skrevet i tilknytning til Kari-Anne Bottegård Næss sitt forskningsprosjekt, «The Down Syndrome Language Plus-project» (DSL+). Med et språkstimuleringstiltak spesielt tilpasset seksåringer med Down syndrom har DSL+ som mål å øke antall ord barna kan og kvaliteten på ordkunnskapen deres, samt oppnå en overføringseffekt til språkferdigheter generelt (Næss, Smith, Engevik, Hokstad, Mjøberg, Høibo og Søyland, 2016). Språkvansker kan få konsekvenser med tanke på utdanning, arbeidsliv, samt påvirke deres mulighet til å delta aktivt i samfunnet (Næss et al., 2016). Fokus på denne elevgruppens språkutvikling i skolealder er dermed avgjørende betydning i et livsløpsperspektiv. Tiltaket tar blant annet utgangspunkt i digitale bildebøker på nettbrett, hvor det legges opp til bildebokdialoger mellom lærer og elev. I bildebokdialoger (også omtalt som dialogisk lesing/ dialogic reading; Whitburst, 1988), fremheves barnets vesentlige rolle som medforteller av historien (Næss et al., 2016). Bildebokdialogene i DSL+-tiltaket gir lærere en mulighet til å møte elever med Downs syndrom med kontinuerlig og dynamisk støtte (Næss et al., 2016). Denne støtten kan videre bidra til å opprettholde motivasjonen til å ta initiativ gjennom eksplisitt veiledning og modellering (Næss et al, 2016). Formålet med denne undersøkelsen er å belyse hvordan elever tar initiativ i bildebokdialoger og hvordan lærere utnytter initiativene til elever med Downs syndrom. Forskningen sier at barn med Downs syndrom har breddevokabular (antall ord barnet kan) som en relativ styrke i forhold til dybdevokabular (hvor godt barnet forstår ordene) Denne gruppen har derfor ofte utfordringer med situasjoner som krever en dypere og mer inngående vokabularferdighet (Chapman, Seung, Schwartz, Bird, 1998; Næss et al., 2016). Dette kan f.eks. gjelde det å fortelle om opplevelser, forklare hendelser, gi uttrykk for ønsker, behov og følelser samt å forstå og bruke ord i ulike kontekster og sammenhenger. Det er dermed interessant å undersøke hvordan denne gruppen barn tar initiativ i bildebokdialoger og hvordan lærere responderer og oppmuntrer til initiativ. Metode 6 elever med Down syndrom i alderen 5 – 7 år og deres lærere har deltatt i undersøkelsen. Lydopptak fra bildebokdialogene ble direkte overført fra Nettbrett til TSD (Tjenester for sensitiv data). Samtlige av elevene har norsk som hovedspråk. Bildebokdialogene ble transkribert og kodet gjennom programmet, CLAN (Computerized Language Analysis) og fremstilt i fem kategorier for initiativ og fem kategorier for respons beskrevet i metodedelen. Etter omfattende transkribering, ble bildebokdialogene kodet med utgangspunkt i både barnets initiativ og hvordan det blir oppfattet og respondert på av læreren – et relasjonelt perspektiv. Resultater Resultatene viser at elevene tar initiativ i bildebokdialogene. Fem av seks elever viste flere initiativ i bildebokdialogene og lærernes responser bestod hyppigst av responser som bidro til å utvide elevenes initiativ. Dialogutdrag uthevet individuelle, kontekstuelle og interaksjonelle faktorer som bidrar til variasjoner i resultatene. Elevene med Downs syndrom viste tydelig initiativ med lærerstøtte, tilpasning og oppmuntring. Dette resultatet fremhever den pedagogiske relevansen og betydningen av språkstimuleringen av elever med Downs syndrom. | nob |