Kartlegging av ernæringsstatus hos kirurgiske pasienter. Et forbedringsprosjekt tilknyttet kirurgisk avdeling på Arendal sykehus

Abstract

Tema og problemstilling Underernæring er en risikofaktor for pasienter som skal gjennomgå kirurgi. Underernæring er assosiert med redusert evne til sårtilheling, økt infeksjonsrate og økt fare for utvikling av liggesår. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring anbefaler at alle pasienter som legges inn på sykehus får screenet sin ernæringsstatus. Kirurgisk avdeling ved SSA har gjennomført et forbedringsprosjekt og innført anbefalt screeningmetode, men ønsker å øke andelen pasienter som screenes. Denne oppgaven er skrevet som et forbedringsprosjekt på dette området. Kunnskapsgrunnlag Det er et stort behov for å øke fokuset blant helsepersonell på ernæringsarbeid tilknyttet operasjon. Utfordringen synes å være implementering av ernæringsarbeid i rutinene. Oppgaven er basert på samme grunnlag som Helsedirektoratets retningslinjer. Alle pasienter anbefales å vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig. Det anbefalte verktøyet for screening er NRS-2002, MUST eller MNA. Dokumentasjon av ernæringsstatus bør gjennomføres om en del av et klinisk undersøkelses og behandlingstilbud. Pasienter som i henhold til nevnte verktøy befinner seg i ernæringsmessig risiko, skal ha en individuell ernæringsplan. Tiltak Vårt fokus ligger i hovedsak på å øke andelen pasienter som får kartlagt sin ernæringsstatus ved innleggelse på kirurgisk avdeling SSA, samt sørge for at pasienter i ernæringsmessig risiko får individuell ernæringsplan. Vi har derfor falt ned på to tiltak: Vi ønsker å innføre to stillinger ernæringskoordinator og vi ønsker å innføre en elektronisk påminnelse i DIPS som skal godkjennes av pasientansvarlig lege. Som resultatindikator vil vi måle antall postoperative infeksjoner, antall pasienter med postoperative infeksjoner, perioperativ liggetid og ernæringsmessig risiko hos pasienten ved utreise sammenlignet med innkomst. Vi ønsker å tydeliggjøre ansvaret hos de forskjellige yrkesgruppene ved å henge opp skjema over ansvarsfordeling, og øke fokus på problemstillingen ved å ha kontinuerlig evaluering av prosjektet som er synlig for de ansatte. Ledelse og organisering Sykehusledelsen og avdelingsleder anbefales å opprette to stillinger som ernæringskoordinator. Ernæringskoordinatorene vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av kvalitetsforbedringsprosjektet. Vedkomne vil samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog og sykepleiere på avdeling om å implementere ernæringsarbeidet på avdelingen. Legene ved sykehuset vil også trekkes inn i arbeidet ved å måtte ta stilling til videre behandling når varsel om screeningresultat signeres i DIPS. Konklusjon Behandling av underernæring hos pasienter vil gi helsemessige og økonomiske gevinster for pasienter og sykehus. Økt andel screenede pasienter vil øke andelen av pasienter som får identifisert ernæringsmessig risiko. Vi har konkludert at å innføre ernæringskoordinator og opprette elektronisk signering av ernæringsscore i DIPS vil være gode verktøy for å oppnå målet om å ernæringsscreene alle innlagte pasienter på kirurgisk avdeling SSA.