| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg norsklæreres muntlige vurderingspraksis og deres refleksjoner knyttet til en bestemt vurderingssituasjon, den muntlige fremføringen. Vurderingsforskningen er ofte generell og berører sjelden vurdering av muntlighet (Børresen, Grimnes, & Svenkerud, 2012; Fjørtoft & Sandvik, 2016). Denne studien kan derfor bidra til å gi en dypere forståelse av læreres vurderingspraksis av den grunnleggende ferdigheten muntlighet. Oppgaven tar utgangspunkt i tidligere forskning som sier at det er utfordrende å vurdere tradisjonelle muntlige fremføringer (Aksnes, 1999; Hertzberg, 1999) og at elevene ofte får generelle tilbakemeldinger i etterkant av sine framlegg (Hertzberg, 2003; Jers, 2010; Svenkerud, Klette, & Hertzberg, 2012). Problemstillingen for denne studien har derfor vært følgende: «Hvordan vurderer et utvalg norsklærere samme muntlige elevfremføring og hvilke refleksjoner har disse lærerne til denne vurderingsformen?». Denne studiens teorigrunnlag består av teorier om vurdering og retorikk, der tilbakemeldingenes effektivitet (Hattie & Timperley, 2007) og den retoriske arbeidsprosessen (Bakken, 2016) har vært sentrale begrepsapparater. For å kunne besvare denne problemstillingen og få tilgang til lærernes vurderingspraksis har jeg konstruert en vurderingssituasjon der jeg har filmet en muntlig elevfremføring på niende trinn, som vurderes av fire lærere ved tre forskjellige skoler i et stimulidrevet intervju. Gjennom dokumentanalyse og det kvalitative forskningsintervjuet har jeg både belyst informantenes handlinger og refleksjoner knyttet til denne vurderingssituasjonen. Ved å sammenligne disse lærernes skriftlige og muntlige respons samt deres refleksjoner knyttet til egne tilbakemeldinger og vurderingsformen mer generelt, har jeg fått tilgang til likheter og forskjeller i deres vurderingspraksis. Analysen viser at lærernes tilbakemeldingspraksis styres av muntlig eksamen og vurderingskriterier. Eksamensformen påvirker lærernes valg av vurderingsform, samt undervisningspraksis, utarbeidelsen av oppgavebestillingen og vurderingskriteriene til elevfremføringen. Lærernes refleksjoner rundt vurderingskriteriene har vist et behov for et tolkningsfellesskap mellom lærere, og et felles språk i klasserommet. Analysen viser også en tendens til at elevfremføringer som sjanger sjelden eller aldri benyttes, og at lærerne enten anvender andre eller supplerende vurderingsformer som fagsamtale, og lyd- eller videoinnspilling på grunn av tidsbruken og fremføringens flyktighet. | nob |