| dc.description.abstract | I denne singelcasestudien har det blitt undersøkt hvordan samtalestrukturen mellom et barn på 5 ½ år med moderat hørselstap, kalt Billie, og foreldrene har forandret seg etter 2 måneder med jobbing etter lathunds-konseptet i Karlstadmodellen, og deltakelse på 3 veiledninger med sertifisert veileder i Karlstadmodellen. Karlstadmodellen er en språkstimuleringsmodell som tar for seg alle delene av språket, og øver språket strukturert ut fra hvert enkelt barn med behov for språktrening, uavhengig av diagnose. Innholdet i intervensjonen har vært i tråd med utvalgte deler av Karlstadmodellen og fokusert på hvordan man bruker språket, altså pragmatikk. Personell fra barnehagen til Billie har også vært med på veiledningen og jobbet etter lathunden, som er et oversiktlig samarbeidsdokument som forteller hva som er viktig i inneværende periode og hvordan man skal jobbe. Hensikten med å involvere flest mulig viktige voksne rundt Billie, er at hen skal ha bevisste voksne i flere miljøer, som skal kunne skape gode situasjoner for å øve pragmatikk og være gode samtalepartnere. Studien er designet med målepunkter ved pretest, under intervensjonen og ved posttest. Ved 7 ulike tidspunkt ble det samlet inn informasjon om Billies naturlige lyd- og talemiljø gjennom heldagsinnspillinger med Language ENvironmental Analysis (LENA). LENA-programvaren gir informasjon om lydmiljø, antall voksenord, barneytringer og turvekslinger. Ut i fra hvert av lydopptakene ble det transkribert og analysert 10 minutter av naturlige samtaler mellom Billie og samtalepartner, som var enten mor, far eller søsken (totalt 70 min), med vekt på dialogstruktur, topic-comment og språklige handlinger. Tidspunktet for analysen var avklart på forhånd, men innholdet i samtalene og hvem som var Billies samtalepartner varierte mellom dagene. De samme foreldrebaserte kartleggingsskjemaene ble benyttet ved pretest og posttest. Resultatet av kartleggingsskjemaet ble først og fremst brukt for å undersøke hva foreldrene mente Billie kunne ved pre- og posttest, og for å skape et grunnlag for å utforme innholdet i intervensjonen med tanke på planlegging av neste skrittet og hvordan de voksne kan tilrettelegge. Innholdet i intervensjonen er redegjort for og beskrevet. Dataene som har fremkommet har blitt analysert kvalitativt og kvantitativt for å beskrive hva som har skjedd i løpet av perioden. Resultatene viser en positiv forandring fra intervensjon 2 og videre i studieforløpet både kvalitativt og kvantitativt. De kvantitative LENA-målingene viste en økning innenfor turtakninger, voksenord, ytringer fra Billie samt «meningsfull» tale innenfor hørbart område. IX Vi har også fått innsikt i hvordan ulike aktiviteter og kontekster påvirker lyd- og talemiljøet. De kvalitative resultatene indikerer at språkmiljøet og samtalene mellom Billie og foreldrene har økt i antall ord, sterke initiativ og ekspanderende respons, antall topic-comment og ulike språklige handlinger. Vi ser også at rollene er byttet om utover i intervensjonen. Billie tar over den aktive rollen som foreldrene har hatt ved blant annet å stille mange spørsmål. Det kan tyde på at det å ha modeller, forventinger og voksne som er bevisste, har kunnskap og ser de gode situasjonene, har hatt en positiv innvirkning på samtalene. Billie tar flere sterke initiativ, og de voksne følger opp med ekspanderende respons. Samtalene inneholder flere språklige handlinger som å spørre, informere, forklare, bekrefte. Tilbakemeldingene og evalueringen fra de voksne som har mottatt veiledning og jobbet med lathunden, støtter også tesen om at dette har vært nyttig og positivt for dem og Billie. Det er et stort behov for intervensjoner for barn med hørselstap som gir de viktige voksne rundt barnet kunnskap og verktøy til å tilrettelegge for de utfordringer som et hørselstap gir, og helst før de oppstår. Denne studien gir innblikk i hva som har skjedd under studieforløpet. Den viser hvordan samtalestrukturen har forandret seg etter en forholdsvis kort periode med jobbing etter Karlstadmodellens individuelt tilpassede lathund og veiledning med fokus på pragmatikk. Samlet sett er resultatet positivt. Det er behov for mer forskning over lengre tid med flere deltakere. | nob |
| dc.description.abstract | This article presents the content and results of a single-case intervention study in which important adults around a 5 ½ year old child with a moderate hearing loss have worked with parts of the Karlstad Model, which is a diagnostic-neutral and holistic language stimulation model. The intervention focus was on how to use the language, pragmatics. The adults received guidance with a certified supervisor and worked with the lathund-concept (period plan) for 2 months. Language ENvironmental Analysis (LENA) has been used before, during and after the intervention to examine the how the child´s natural quantitative audio and speech home environment have changed, total of 7 recordings. In every recording, 10 min of the conversation have been analyzed qualitatively within dialog structure, topic-comment and speech acts. The feedback from the participants and the qualitative and quantitative results show a positive trend in relation to the use of language. | eng |