| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Den omfattende forskningen som er gjort på Kognitiv Atferds Terapi (KAT) for tinnitusplager viser at behandlingsmetoden har signifikant effekt på reduksjon av negativ reaksjon på̊ tinnitus, i tillegg til å bidra til økt opplevd livskvalitet. På̊ tross av forskningen som er gjort, mangler det fortsatt kunnskap om hvordan KAT implementeres og brukes basert på̊ behandlernes eget perspektiv (Thompson, Hall, Walker, & Hoare, 2017). Målet med studien er derfor å fremskaffe ny kunnskap om audiopedagogers erfaringer med bruk av KAT i behandling av tinnitusplager hos voksne. Problemstillingen som er utgangspunkt for denne studien lyder derfor som følger: Hvilke erfaringer har audiopedagoger som behandler voksne med tinnitusplager med bruk av kognitiv atferdsterapi? Ved å rette fokus på informantenes perspektiv gjennom å trekke frem erfaringer, opplevelser og betraktninger rundt behandlingsformen, samt perspektiver på deres rolle som behandler, blir dette forsøkt belyst i studien. Kunnskapen som fremkommer av dette kan bidra til å gi audiopedagoger som yrkesgruppe, og det audiologiske feltet, i tillegg til andre yrkesgrupper, ny innsikt i hvordan audiopedagoger jobber med behandling av tinnitusplager for voksne i dag (2019). Innsikten kan føre til en forbedring av praksis og stimulere til videre forskning. Metode: Fremstilling av data i oppgaven ble gjort gjennom en kvalitativt intervjustudie der det blir brukt en tematisk analyse for å finne variasjoner og gjengående temaer hos informantene, basert på Braun and Clarke (2006) sine retningslinjer for tematisk analyse. Transkripsjon og koding ble gjennomført i dataprogrammet NVivo. Informantene ble rekruttert ved hjelp av et strategisk utvalg. Utvalget består av fem audiopedagoger med etterutdanning i KAT som bruker denne behandlingsmetoden for voksne med tinnitus. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer. Disse ble ledsaget av en pilottestet intervjuguide som intervjuer fulgte. Datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av lydopptak. Resultat: Gjennom tematisk analyse av informantenes beskrivelser opp mot relevant teori, kom det frem informasjon om temaene KAT – verktøy, Tilnærming til KAT, og beskrivelse av rolle. Angående dette kan informantene blant annet fortelle om utfordringer knyttet til KAT for tinnitus og nevner blant annet utfordringer knytet til feilinformerte pasienter og forekomst av negativ rådgivning. Utfordringer med hjemmeoppgaver og med pasienters frykt for eksponering. Det kommer også fram at begrepet NAT kan være vanskelig å håndtere for en del pasienter. Informantene bruker ulike behandlingsstrategier med mange KAT – verktøy fra både 2. og 3. bølge KAT, men deres tilnærming til KAT og erfaring bidrar til at behandlingen blir tilpasset pasientenes behov på spesifikke måter. Denne erfaringen med ulike behandlingsstrategier tilknyttet de forskjellige teoretiske utgangspunktene, som den kognitive modellen (McKenna, Handscomb, Hoare, & Hall, 2014) og Fear - Avoidance modellen (Cima, 2018), kan med fordel for både behandlere, pasienter og utdanning innen audiopedagogikk og kognitiv terapi, bli undersøkt nærmere. Det kom fram av datagrunnlaget at rollen til audiopedagogene som benytter KAT, kan virke tvetydig. Informantene utrykker et behov for å dele informasjon og tanker rundt perspektiver og erfaring om bruk av KAT for tinnitusplager hos voksne. Det som går igjen er ønske om mer åpenhet seg mellom, deling av informasjon og en systematikk i forhold til å rapportere sine resultater og prosesser angående sin bruk av KAT for tinnitusplager hos voksne. En slik deling av informasjon og erfaringer om behandling, bruk av KAT - verktøy og perspektiver på tilnærming til KAT kan derfor sies å kunne styrke denne faggruppen. | nob |