| dc.description.abstract | Denne oppgava undersøker fenomenet skam i Per Olov Enquists sist utgitte roman Liknelseboken (2013). Hensikten med avhandlingen er å avdekke om det eksisterer skam i Liknelseboken, og i så tilfelle hvordan skammen kommer til uttrykk. Dette med særlig fokus på hovedkarakterens kamp, i spenningsforholdet mellom troens makt og individets lyster. Analysen er basert på teori av skamteoretikere, både representert fra et fenomenologisk-, men også teologisk perspektiv. Sten-Olof Ullströms betraktninger om Liknelseboken blir en sentral referanse i avhandlingen. Ved å undersøke hovedkarakterens oppvekst i et pietistisk samfunn, preget av forestillinger om synd og fortapelse, blir en tradisjonell skam et aktuelt perspektiv. Særlig i hovedkarakterens søken etter aksept, dette i yrkesretning og i løsrivelsen fra barndommens tro. Analysen viser en problematisk ubalanse mellom et teologisk ideal om ydmykhet, og forfatteryrkets nødvendighet av kunstnerisk utfoldelse. I Liknelseboken går hovedkarakteren fra taushet til bekjennelse, og avslører det som skulle forblitt hemmeligholdt. Likevel peker undersøkelsen på fortellerens upålitelighet, mye på grunn av fortellerens subjektive engasjement i hendelsesforløpet. I den andre analytiske delen av oppgava, utforsker jeg hvorvidt det eksisterer en moderne skam i Liknelseboken. Ved å avdekke hovedkarakterens ønske om selvrealisering, peker jeg på en individuell skam, med grobunn i et ønske om tilhørighet og prestasjon. Et sentralt funn avhandlingen avdekker er hovedkarakterens mellomposisjon, en skamtilværelse både preget av den tradisjonelle religiøse oppveksten, og det moderne jaget etter annerkjennelse. | nob |