Å gjøre havet økonomisk: Verdsettingspraksiser for økonomisering av havet og dets økosystemer

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan et økonomisk objekt skrives frem og hvordan spesifikke deler av en ny økonomi verdsettes i praksis. Gjennom å bruke dokumentanalyse som metode har jeg forsøkt å svare på hvordan havet skrives frem som en økonomi, og hvordan havets økosystemer verdsettes i denne økonomien. For å svare på forskningsspørsmålene mine har jeg brukt dokumentanalyse som metode og gjennomført analyse av rapporten Havøkonomien i 2030, som er en rapport fra 2016 publisert av OECD. Oppgaven er skrevet innenfor det faglige rammeverket til STS og verdsettingsstudier, med et fokus på hvordan noe gjøres økonomisk, hvordan natur verdsettes og dokumenters performativitet i å skape nye forvaltningsobjekter og økonomier. Analysen min viser at OECD skriver frem havet som en økonomi gjennom virkemidler som fortellinger, tall og bilder. OECD inkluderer både næringer og økosystemer under det samme begrepet – havøkonomien. Dette gjør naturen til noe økonomisk og skaper et nytt og helhetlig forvaltningsobjekt. Vi ser at OECD skriver frem havøkonomien som «the new economic frontier», med et stort økonomisk potensial og som en løsning på utfordringer. Men havøkonomien er ikke problemfri, noe som viser seg i at havet er uoversiktlig og har blitt forvaltet på en lite bærekraftig måte. Dermed anbefaler OECD en ny måte å forvalte havet på, med en helhetlig og integrert tilnærming. En del av denne nye havøkonomien er havets økosystemer. OECD anbefaler i større grad å verdsette økosystemer økonomisk for å underbygge deres betydning i beslutningstaking og skape insentiver for bevaring av disse. Økosystemene i havet skrives frem som varer og tjenester gjennom å bruke begrepet økosystemtjenester, et begrep som kan ses på som en verdsettingsteknologi. Gjennom dette begrepet og anbefalinger om økonomisering av økosystemer blir naturen til et investeringsobjekt i den forstand at man skal investere i bevaring av økosystemer om det er store nok insentiver til dette. Analyse av tre eksempler referert i rapporten viser at arbeidet med å økonomisere havets økosystemtjenester ser fint ut på papiret, men er svært komplekst i praksis. Store deler av det bakenforliggende arbeidet i økonomiseringen av økosystemtjenestene forsvinner og tildekkes underveis i prosessen. Tallene OECD refererer til reflekterer derfor ikke de bakenforliggende usikkerhetene og prosessene knyttet til beregningen av verdiestimatene.