Abstract
Denne studien viser hvordan Einar Gerhardsens Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid var med på å standardisere den norske tilliten. Boken gjorde tillit til det fremste kriteriet for organisasjonsarbeid. Boken var også sentral i bevegelsens arbeid med å bygge et sterkt parti- og organisasjonsapparat. Tillitsmannen har utkommet i nærmere nitti år, og tjener fortsatt som en håndbok for praktisk organisasjonsarbeid. Til tross for store endringer i norsk politikk og samfunn forblir bokens innhold og form tilnærmet lik første utgivelse. Med utgangspunkt i Tillitsmannens rolle i formidlingen av kunnskap om organisasjonsarbeid belyser studien hvordan Gerhardsen er med på å danne et eget politisk menneske som viser seg gjennom tillitsmannsrollen. Med et utgangspunkt i den bokhistoriske tanken om at et verk sjeldent produseres alene, og belyses hvilke aktører som har tjent som medskapere av bokens innhold og form. Bokens lange linje viser hvordan boken fortsatt skal gi praktisk råd, men også hvordan den kan sees på som et minne om arbeiderbevegelsens storhetstid. Studien er med på å belyse og løfte frem hvordan ett enkelt verk kan ha en fremtredende rolle i den lange linjen som utgjør arbeiderbevegelsens historie i Norge, så vel som dens stilling i dag.