| dc.description.abstract | Samfunnsfagene har en viktig rolle i skolens demokrati- og medborgerskapsfremmende arbeid og i arbeidet mot fordommer, rasisme og diskriminering. I oppgaven undersøker jeg hvilke tanker og erfaringer et utvalg elever i tredje VGO har med fordommer, rasisme og diskriminering og hvilke muligheter de opplever for å delta i samfunnsfaglige diskusjoner generelt og om disse samfunnsproblemene spesielt. Dette har jeg gjort med utgangspunkt i følgende problemstilling som er delt opp i tre forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har et utvalg elever ved skoler i Oslo øst og Oslo vest med fordommer, rasisme og diskriminering, og hvordan beskriver de sine muligheter for å delta i og utforske disse fenomenene i samfunnsfaglige klasseromsdiskusjoner?
Studien bygger på kritiske- konstruktivistiske perspektiver på identitetsdannelse fra Laclau og Mouffe og makt- og samfunnskritiske samtaledemokratiske tilnærminger til elevers dannelse til selvbestemmelse (kritisk tenkning), medbestemmelse (samarbeid) og toleranse, respekt og solidaritet på tvers av og for å bryte opp forestilte skiller mellom «oss» og «dem». Disse perspektivene hentes hovedsaklig fra Klafki (2018) og Trygvasson (2018) og Dysthe (1995).
Med et kvalitativt forskningsdesign, hvor intervjudata suppleres med observasjonsdata, vektlegger jeg dybdeforståelse av fenomenene. Jeg rekrutterte og intervjuet fire elever, to fra Oslo øst, to fra Oslo vest, og har observert åtte undervisningsøkter.
Elevene uttrykker at de selv har opplevd eller sett andre bli utsatt for negative fordommer, rasisme eller diskriminering og opplever at det er utbredte forestillinger om «oss» og «dem» basert på fysiske og/eller forestilte kulturelle forskjeller i Norge i dag. De har ulike syn på årsakene, utbredelsen og mulige implikasjoner av dette.
Et annet hovedfunn er at klasseromsdiskusjoner oppleves som sjeldne, særlig om potensielt kontroversielle temaer, og med lav deltagelse når de forekommer. Elevene begrunnet hvorfor, og peker særlig på tematisering, lærermonolog, opplevd ytringsrom og læringsmiljø. Likevel ønsker elevene å diskutere, også disse og andre fenomener, noe de gjør utenfor klasserommet.
Datamaterialet gir ikke grunnlag for generaliserbare implikasjoner. Tiltak som foreslås for å bidra til skolenes innsats for å motvirke fordommer, rasisme og diskriminering og å legge til rette for at elevers tanker og erfaringer kan ytres, utforskes og bearbeides i klasserommet er derfor heller ment som inspirasjon. | |