"Mennesket dør ikke, det dreper seg": En kunnskapshistorisk analyse av Alderdommen kan bekjempes: en veiledning i kunsten å holde sig ung efter moderne hygieniske prinsipper (1928)

Abstract

Håndboka Alderdommen kan bekjempes: en veiledning i kunsten å holde sig ung efter moderne hygieniske prinsipper [Outwitting Middle Age, 1926] er skrevet av den amerikanske legen Carl Ramus og ble utgitt i Norge i 1928. Som undertittelen antyder står boka i sammenheng med hygienen, nærmere bestemt det brede sosialhygieniske folkeopplysningsprosjekt. Oppgaven belyser kunnskapssirkulasjonen i boka og dens kontekst, mellom det offentlige, det institusjonaliserte og det individuelle. Livsforlengelsesvitenskapene og sosialhygienen kunnskapsaktører forhandler om den menneskelige livstid, men på ulike premisser og med ulike målsettinger. I oversettelsen av håndboka skjer det en rekke forskyvninger som endrer bokens funksjon og innhold. Mens livsforlengelsesvitenskapen sikter mot en radikal optimalisering av det enkelte menneske, søker sosialhygienens kunnskapsaktører en kollektiv og mindre radikal forlengelse av livet som et resultat av økt velferd, og ikke et mål i seg. Hva slags periode som spesifikt skal kontrolleres, på hvilken måte, og for hvem fremstår ulikt i de to utgavene. Dette kommer blant annet til uttrykk i valg av begrepet bekjempe som indikerer en kollektiv fysisk motstand, over den amerikanske utgavens outwitting som antyder et selvstendig tankearbeid. Videre er det i den amerikanske utgaven ikke alderdommen som skal kontrolleres, men overgangsalderen. Ramus fastslår at alderdommen er en kronisk sykdom med en rekke psykologiske, sosiale, kulturelle og biologiske årsaker. Hvis man blir kvitt årsakene til senescense, alderdomsforfall, vil virkningene også utebli, og man vil forbli ung. Dette er prosjektet Ramus søker å gjennomføre i boka. Individet blir forstått ut fra et befolkningsperspektiv i sosialhygienen, men, som denne oppgaven skal belyse, blir individets arbeid med seg selv et viktig anliggende i det hygieniske arbeidet. Individet blir ansvarliggjort for sin egne skjebne.