Samtavla som verktøy for samtalen i klasserommet. En sammenligning av undervisning med og uten bruk av Samtavla.

Abstract

Formålet med denne studien er å belyse IKT og læring i skolen gjennom å se på hvordan mikroblogging kan påvirke dialogen i klasserommet. Oppgaven er tilknyttet DiDiAC-prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og Faculty of Education ved University of Cambridge. DiDiAC-prosjektet er en design-basert intervensjonsstudie der det digitale mikrobloggingsverktøyet «Samtavla» og dialogisk undervisning etter metoden «Thinking Together» fra Mercer og Littleton (2007) implementeres i klasseromsundervisningen (Institutt for pedagogikk, 2018). For å kunne si noe om kvaliteten på dialogene i klasserommet har jeg valgt å gjøre strukturen på samtalene i klasserommet til fokusområde. Oppgavens hovedproblemstilling er derfor: Hvordan kan Samtavla påvirke strukturen på samtalen i klasserommet? Siden dette er et stort tema er hovedproblemstillingen avgrenset med følgende underspørsmål: 1) Hvordan kan Samtavla påvirke klasseromsdiskursen? 2) Hvordan kan Samtavla påvirke kommunikasjonstilnærmingen i helklassesamtalen? og 3) Hvordan kan Samtavla påvirke interaksjonsmønstrene i helklassesamtalen? Studien belyser betydningen av tilstedeværelsen av mikrobloggingsverktøyet på interaksjonen og dialogen i klasserommet. For å undersøke dette har jeg benyttet en mindre del av det innsamlede materialet fra den siste iterasjonen innsamlet i tilknytning til DiDiAC-prosjektet. Jeg har gjennomført en kvalitativ empirisk studie med en case i form av en 10. klasse og deres lærer. Klassen ble fulgt en undervisningsperiode høsten 2018 for å undersøke hvordan Samtavla kan fungere som en del av undervisningen. Datainnsamlingsmetoden er videobservasjon og med utgangspunkt i forskningsspørsmålene ble to timer valgt ut for nærmere analyse. En time hvor Samtavla blir brukt og en time hvor Samtavla ikke blir brukt. Dette var for å kunne se på hvilke likheter og forskjeller det kan være mellom timene. For å analysere dataene fra de utvalgte timene har jeg valgt å foreta en analyse av interaksjonene. Studien viser at klasseromsdiskursen (Nystand, Wu, Gamoran, Zeiser & Long, 2003) i hovedsak er monologisk i timen hvor de ikke bruker Samtavla, og overveiende dialogisk i timen hvor de bruker Samtavla, noe som kan tilsi at Samtavla kan være et egnet verktøy for å gjøre strukturen på helklassesamtalen mer dialogisk. Kommunikasjonstilnærmingen (Scott, Mortimer & Aguiar, 2006) er interaktiv i begge timene, men den er mer interaktiv/autoritativ i timen uten bruk av Samtavla og gjennomgående interaktiv/dialogisk i timen med bruk av Samtavla. Dette følger strukturen fra klasseromsdiskursen. Noen av interaksjonsmønstrene ses i begge timene. Det som skiller interaksjonsmønstrene i timene sammenfaller med strukturen fra klasseromsdiskursen og kommunikasjonstilnærmingen. Timen uten bruk av Samtavla inneholder det tradisjonelle interaksjonsmønsteret I-R-E, mens i timen med bruk av Samtavla vises flere av de alternative kjedene av interaksjoner (Mehan, 1979; Scott et al., 2006). Dette kan tilsi at strukturen på helklassesamtalen endrer seg fra I-R-E mønsteret og en monologisk klasseromsdiskurs mot flere alternative kjeder av interaksjon og en dialogisk klasseromsdiskurs når Samtavla brukes.