Mellom det fremmede og det hjemlige: En idéhistorisk analyse av Milada Blekastad som litteraturhistoriker og formidler av tsjekkisk nasjonallitteratur

Abstract

Oppgaven er en undersøkelse av hvordan den tsjekkiske litteraturforskeren og oversetteren Milada Blekastad (1917–2003) fremstiller og formidler en tsjekkisk nasjonallitteratur for norske lesere under den kalde krigen. Primærmateriale er de to litteraturhistoriene Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978) med tilhørende paratekster. I min analyse legger jeg vekt på hvordan man allerede ut fra Blekastads tittelvalg og innledninger kan utlede to ledemotiver som former hennes bilde av den tsjekkiske litteraturhistorien: forbindelsen til et vest-europeisk kulturfelleskap og dikternes rolle som talsmenn for det tsjekkiske folket. Dette er særtrekk ved den tsjekkiske litteraturhistorien som Blekastad bevisst synes å fremheve i forsøket på nå fram til norske etterkrigslesere. Disse motivene får en fornyet aktualitet i hennes egen samtid: Polariseringen mellom øst og vest virket inn på norske leseres oppfatning av det tsjekkoslovakiske, og forfattere i Tsjekkoslovakia hadde en ledende rolle i reformbevegelsen mot kommunismen. Dermed blir det en viktig del av Blekastads formidlingsprosjekt å bevisstgjøre sine norske lesere om de tsjekkiske forfatternes betydning i europeisk idéhistorie, samtidig som hun vektlegger hvordan samtidsforfatterne som kjempet for frihet, sannhet og demokratiske verdier står i enden av en lang tradisjon i tsjekkisk historie, hvor forfatterne har stått på folkets side i kamp mot politisk undertrykkelse. Dette kommer til utrykk gjennom Blekastads fremstilling av tre fremtredende forfattere i formative faser av tsjekkisk historie; Jan Hus i senmiddelalderen, Karel Havlíček under nasjonsbyggingen på 1800-tallet og Ludvik Vacucík i hennes egen samtid. Blekastad forsøker å bringe de tsjekkiske forfatterne nærmere sine norske lesere ved å spille på deres felles europeiske historie og verdifellesskapene mellom tsjekkere og nordmenn som to små nasjoner under press. Som oversetter og litteraturhistoriker fremhever Blekastad hvordan litteraturen kan være en kilde til forståelse på tvers av ulike kulturer; i tilfellet med den tsjekkiske nasjonallitteraturen som bærer av felles demokratiske og humanistiske verdier, og som uttrykk for allmennmenneskelige utfordringer og erfaringer. Med dette fyller hun en viktig funksjon som brobygger mellom to land på hver sin side under den kalde krigen.

Milada Blekastad (1917–2003) was a translator, literary historian and the foremost mediator of Czech literature and culture during the second half of the 20th century in Norway. In my dissertation, I explore how she presents a specific image of Czech national literature to Norwegian readers during the cold war. My main sources are her two works of Czech literary history, (Millom aust og vest (“Between East and West”) (1958) and Millom bork og ved (literally: “Between bark and wood”, equivalent of “Between the Devil and the deep blue sea”) (1978) and their adherent paratexts. Through a paratextual reading of Blekastad’s titles and prefaces, I deduce two leading motives that constitute her idiosyncratic image of Czech literary history. The first motive being the Czech writers’ and intellectuals’ strong connection to a Western European cultural tradition, and secondly the way writers have served as spokesmen of the Czech people through most of its history. Blekastad specifically seems to emphasize these distinctive features of Czech literary history in order to communicate with a Norwegian post war readership, given the political polarization between the Eastern Block and the West at the time her works were written, not to mention the leading role the writers played in the Czech dissident movement of the 1960s and 70s. Consequently, an important part of Blekastad’s project was to make her Norwegian readers conscious about how Czech writers and artists had left a visible mark on European intellectual history, while domestically the writers fought for freedom and democracy on behalf of the politically suppressed Czech people. Through a close reading of Blekastad’s portrayal of three major Czech writers, from key periods of Czech history: Jan Hus, Karel Havlíček and Ludvík Vacucík, I argue that she tries to domesticate the Czech national literature for her Norwegian readership by emphasizing how humanistic, democratic values, familiar to Norwegian readers, are expressed through the works of the Czech writers. As a translator and literary historian, Blekastad shows how literature may serve as a means of understanding across cultures, nations and political boundaries. Thus, she becomes a vital bridge-builder between two countries on opposite sides of the iron curtain during the cold war.