Adskilt fra verden fant mennesket seg selv - eller hva er nominalisme?

Abstract

Den foreliggende studien har til hensikt å fremvise og sannsynliggjøre nominalismens omfattende utbredelse i den moderne, vestlige kultur, hvilket ifølge forfatteren er å anse som avgjørende for samtidens selvforståelse. For å kunne gjenkjenne en slik tilstedeværelse må på sin side nominalismens kjennetegn og vesen fremsettes. Studien gjør dette ved å spore nominalismens beveggrunner fra den antikke begrepsrealisme hos Aristoteles, via sen-antikken, frem til høyskolastikken og Thomas Aquinas. Et hovedanliggende er å påpeke at uenigheten mellom realisme og nominalisme i middelalderen – også kjent som ‘universaliestriden’: spørsmålet om det allmennes virkelighetsstatus – ikke må forstås som et rent brudd, men at selve overgangen til den nominalistiske dominans, vel så mye er å betrakte som en videreføring av indre bevegelser i den forutgående begrepsrealistiske tradisjon. Siste kapittel antyder noen av de viktigste konsekvensene den nominalistiske verdensanskuelse får for den moderne verden.

The main intention of this masters-dissertation is to put forth, and render probable, the view that nominalism has had a comprehensive influence on the modern, western culture. According to the author’s view, such an understanding is crucial for the self-understanding of our contemporary world. In order to recognize this presence and influence of nominalism, its essence and main characteristics must be made clear. This study does so by tracing the lines of nominalism back to concept-realism of antiquity by Aristotle, and forwards again via late-antiquity, until the high scholasticism and Thomas Aquinas. A main intention is to show how the break of nominalism with the scholastic realism, also is to be regarded as a continuation of essential movements within the preceding concept-realistic tradition. The last chapter shows some of the most important consequences nominalism has for the modern world-view.