| dc.description.abstract | Siden 1950-tallet har forskere på frafall og gjennomføring forsøkt å finne svar på ”the departure puzzle” (Tinto 1993, Braxton 2000). ”The departure puzzle” ønsker å forstå hvorfor så mange studenter velger å slutte frivillig fra studiene sine. Ifølge Vincent Tinto (1993) kan frafall fra høyere utdanning knyttes opp mot manglende integrering av studenter i utdanningsinstitusjoners sosiale og akademiske system. Han hevder at manglende sosial og akademisk integrering kan være en mulig forklaring på hvorfor studenter velger å slutte underveis i studieløpet. Dette innebærer også at nøkkelen til å forhindre frafall ligger i utdanningsinstitusjoners evne til å integrere studentene sosialt og akademisk. Tintos (1975, 1993) teori er mye brukt innenfor forskning som adresserer frafall, gjennomføring og overgang til høyere utdanning. Forståelse om at nye studenter bør sosialt og akademisk integreres på utdanningsinstitusjonen er også gjenkjennelig i det praktiske arbeidet på utdanningsinstitusjonene, der i blant Universitetet i Oslo (heretter omtalt som UiO). Gjennom organisering av undervisningen og diverse tiltak, jobber utdanningsinstitusjonen for å hindre frafall og å øke studentenes fullføring av studiene (Hovdhaugen, Frølich og Aamodt, 2008). Dog viser det seg at frafall fortsatt er en utfordring (Hovdhaugen og Aamodt, 2011). Derfor er det viktig å undersøke hvordan studentene kan forståes som sosialt og akademisk integrert når det er av stor betydning for at studentene skal fortsette i studiene. Denne oppgaven undersøker empirisk integrasjonsprosessen til nye studenter ved UiO gjennom deres opplevelser fra første året på studiet, og drøfter funnen opp mot hvordan sosial og akademisk integrasjon defineres både av Tinto og tidligere studier. Studien har en sosial konstruktivistisk tilnærming og analysen er inspirert av en konstruktivistisk grounded theory. Den empiriske delen av oppgaven ble gjennomført med kvalitativt semi-strukturert intervju av syv kvinnelige informanter. Problemstillingen lyder som følger: På hvilken måte kan studentene empirisk forståes som sosialt og akademisk integrerte i de sosiale omgivelsene på UiO og hvordan forholder den empiriske forståelsen seg til Tintos teori om sosial og akademisk integrasjon? En viktig del av denne oppgaven er de sosiale omgivelsene som studentene skal integreres inn i på UiO. Gjennom analysen skilte jeg to typer sosiale omgivelser som studentene forholdt seg til på utdanningsinstitusjonen hvor en var etablert i institusjonen og den akademiske kulturen, mens den andre bestod av de nye studentenes formasjoner og forhandlinger for å etablere vennskap og nettverk når de starter på studiet. Forskningsspørsmål er 1) Hvordan opplever studentene de etablerte sosiale omgivelsene studentene møter når de begynner å studere? Og 2) Hvordan opplever studentene de sosiale omgivelsene studentene utvikler seg imellom i løpet av det første året av studiet? Studiens hovedfunn er at studentene blir integrert i to ulike sosiale omgivelser på utdanningsinstitusjonen, hvor et av dem, de etablerte sosiale omgivelsene, består av institusjonen og den akademiske kulturen og hvor den andre, de sosiale omgivelsene som studentene utvikler seg imellom, består av de nye studentenes formasjoner/nettverk/relasjoner som utvikler seg i løpet av den første uken på studiet. Videre viser studien at de to ulike omgivelsene var gjensidige avhengige av hverandre når forhold innenfor en av omgivelsene preget læringsidentitetene til studentene innenfor det andre gjennom studentens relasjon til det akademiske arbeidet og det sosiale livet på utdanningsinstitusjonen. Det siste funnet i oppgaven er at studentene ble integrert når studentene internaliserte de etablerte sosiale omgivelsenes konstituerte praksis, som ga interaksjonsanvisninger om en akademisk distanse, og eksternalisert den konstituerte praksisen til de sosiale omgivelsene som studentene utviklet seg i mellom. Funnene ble diskutert opp mot Tintos (1993) og tidligere studiers definisjon av sosial og akademisk integrasjon, for så å fungere som argumentasjon for at det er en mulig sammenheng mellom studentenes ønske om å slutte og at studentene blir integrert på en utdanningsinstitusjon med en konstituert praksis som å holde en akademisk distanse. | nob |