| dc.description.abstract | Sammendrag Tema og problemstilling Denne oppgaven tar utgangspunkt i Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet i Meld. St. nr. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse, En fornyelse av Kunnskapsløftet. Det legges frem forslag om endring av hele læreplanverket for å tilpasse opplæringssystemet med samfunnets økende vekst og behov for en ny type arbeidstakere. På bakgrunn av et sprik mellom den formelle og operasjonaliserte læreplanen basert på Øzerk (2010) sin illustrasjon, ønsker jeg å forske på hvordan dette kan forbedres i forbindelse med implementeringen av fagfornyelsen. I den forbindelse ønsker jeg å se hvordan man kan benytte erfaringer fra nasjonale satsninger for å trekke koblinger inn i fagfornyelsens implementering med fokus på lærerrollen. Hovedproblemstillingen som drøftes i denne avhandlingen er: Hvordan kan man bruke erfaringer fra nasjonale satsninger i implementeringen av Fagfornyelsen, med fokus på vurderingspraksis? Underproblemstillingen som drøftes i forbindelsen med dette er: • Hvilke erfaringer fra nasjonale satsninger er relevant for implementeringen av fagfornyelsen? • Hvilken rolle har vurderingspraksis for fagfornyelsens implementering? • Hva kreves av lærernes kompetanse for å forstå et læreplandokument godt nok til å benytte det i praksis? Materiale og metoder Nye data i denne oppgaven en er innhentet i form av kvalitativt forskningsintervju for å belyse lærernes ståsted. Metodevalget kom på bakgrunn av at jeg ønsket å finne ut hvordan lærerne i skolen oppfatter og praktiserer nasjonale satsninger i undervisningen sin (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 42). Dette er en informasjon som ikke kan måles opp mot hverandre slik som statistikk, men vil være verdifulle bidrag i forbindelse med implementeringen av fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Bakgrunnen for at det er lærernes ståsted som belyses i denne oppgaven handler om at det er de som har den daglige kontakten med elevene i undervisningen, samtidig som de skal forholde seg til rammene som blir satt i offentlige strategidokumenter som nasjonale satsninger og læreplaner. Kunnskap som ønskes belyst av lærerne gjennom kvalitativt forskningsintervju er hvilken kunnskap de har fra deres arbeidspraksis om: -Fagfornyelsen -Nasjonale satsninger -Vurderingspraksis Som delmetode har jeg brukt tekstanalyse ved å analysere reformdokumenter som Meld. St. 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse, En fornyelse av Kunnskapsløftet og Meld. St. 21 (2016-2017), Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen, som hovedkilder til informasjon om Fagfornyelsen. Litteratur Fra læreplanforskning er Goodlads skille mellom den formelle og den operasjonaliserte læreplanen en viktig bakgrunn. Goodlad sin modell presenteres av Øzerk (2010) og videre hos Buland (2016), med fokus på vurderingspraksis. Roger (2003 og 2016) som også er brukt av Buland blir brukt for å gjøre rede for diffusjonsteorien som er benyttet i implementeringen av den nasjonale satsningen på Vurdering for Læring (VFL). Barret og Fudge (1981) beskriver hvordan offentlig politikk blir forsøkt implementert i skolen. Dette bygger jeg videre på sammen med rapporten av Skaalvik og Skaalvik (2013), om lærernes utfordringer i skoleutviklingen og dette drøftes videre med Irgens (2016). Resultater og konklusjoner Resultatene konkluderer med et sprik i skolens praksis om hva som er viktigst i undervisningen av ferdigheter og kunnskap. Dette spriket bygges opp under offentliggjøring av resultater fra ulike tester som måler elever og skoler opp mot hverandre. Samtidig at det stilles veldig mange og kompliserte kunnskapskrav i læreplanene i fagene gjennom kompetansemål i faget. Erfaringer fra nasjonale satsninger har vist seg i denne avhandlingen, å ha flere bidrag i ulike former for implementeringsprosessen av fagfornyelsen. Det som kan være mest nyttig er erfaringen fra både implementeringsprosessen av Vurdering for Læring. Samtidig hvordan denne vurderingspraksisen er med på å endre skolen vurderingskultur for både elever og ansatte. De andre nasjonale satsningene som lærerløftet, kompetanse for kvalitet og ungdomstrinn i utvikling, er viktige bidrag for at lærere og skolens øvrige ansatte skal ha kompetansen til å drive denne skoleutviklingen videre med å fokusere på kompetanseheving blant personalet i skolen. I forbindelse med implementeringen av fagfornyelsen vil det være et godt bidrag å ha et veilederkorps som kan støtte og veilede skolene i riktig retning med å drive kompetanseutvikling. Konklusjonen i denne avhandlingen er at lærerne trenger klare og tydelige rammer for undervisningen gjennom læreplandokumentet, slik at de enkelt kan forholde seg til om det er ferdigheter eller kunnskapen innenfor fagområdene som er mest vektlagt. For at det skal kunne realiseres med å tilrettelegge for dybdelæring i fagfornyelsen, er det viktig at det er overkommelig i forhold til læreplanenes krav i kompetansemålene. Det bør også tydeliggjøres mer koblinger fra læreplandokumentene til satsninger som Vurdering for Læring, slik at de har en større kjennskap til hvordan ferdighetene kan realiseres. | nob |