Promoting Students' Understanding of Argumentation in Multiple Texts

Abstract

Bakgrunn: I dagens informasjonssamfunn er det viktig for pedagoger og forskere å forstå hvordan elever lærer fra flere tekster hvis vi vil at de skal bli kritisk tenkende individer i et demokratisk samfunn. Mange studier har undersøkt den støttende effekten ulike oppgavetyper har for studenters leseforståelse av flere tekster (eks. Bråten & Strømsø 2009; Gil, Bråten, Vidal-Abarca, & Strømsø, 2010a, 2010b), men ingen studier i dag har undersøkt dette på lavere alderstrinn. Denne oppgaven sikter mot å bidra til det voksende forskningsfeltet om ulike oppgavetypers rolle i leseforståelse av flere tekster. Metode: Gjennom en kvantitativ studie, undersøkte jeg hvilken rolle ulike oppgavetyper hadde for 104 norske 7. klassingers leseforståelse av flere tekster samt deres forståelse av argumentasjon. Elevene i denne studien (1) leste tre tekster om bruk av hjemmelekser, (2) lagde enten en oppsummering av tekstene eller en argumenterende tekst, og (3) gjennomførte en leseforståelsestest basert på de tre tekstene de leste. To forskningsspørsmål ble formulert i forkant: Forskningsspørsmål 1: Kontrollert for leseferdigheter, er det en forskjell i leseforståelse av flere tekster for henholdsvis elever som lager et oppsummerende tankekart og skriver en oppsummering, og for elever som setter argumenter opp mot hverandre og skriver en argumenterende tekst? Forskningsspørsmål 2: Kontrollert for leseferdigheter, er det en forskjell i elevers forståelse av argumentasjon i flere tekster for henholdsvis elever som lager et oppsummerende tankekart og skriver en oppsummering, og for elever som setter argumenter opp mot hverandre og skriver en argumenterende tekst? For å svare på disse forskningsspørsmålene, ble signifikanstesting og regresjonsanalyse brukt. Resultater: Resultatene indikerte ingen statistisk signifikant forskjell mellom elevgruppene med de to oppgavetypene ved mål på leseforståelse av flere tekster mens leseferdigheter ble kontrollert for. Likevel var det slik at elever som arbeidet med argumenter og skrev en argumenterende tekst utviklet en mer sofistikert forståelse av argumentasjon enn det elevene som arbeidet med å oppsummere tekstene gjorde. Det var en statistisk signifikant støttende effekt av å arbeide med den argumenterende oppgaven ved forståelse av argumentasjon, selv når leseferdigheter ble kontrollert.