Sosiolingvistisk medborgervitenskap i skolen

Abstract

Emnet for denne MA-oppgaven er sosiolingvistisk medborgervitenskap, det vil si det å involvere lekfolk i det å gjøre sosiolingvistisk forskning (Svendsen, 2018). Jeg har valgt å gjennomføre en sosiolingvistisk medborgerstudie i en femteklasse på en skole på Østlandsområdet våren 2019, der jeg inviterte elevene til å være språkforskere. Oppgavens primære mål er å undersøke hvorvidt og eventuelt hvordan et sosiolingvistisk medborgerprosjekt kan stimulere metaspråklig bevissthet, nysgjerrighet og engasjement til språkforskning hos elever i grunnskolen, og hvilke eventuelle fordeler og ulemper et slikt prosjekt kan ha. Gjennom demokratiske prinsipp lagt til grunn, valgte elevene å undersøke slang og ungdomsspråk, med vekt på SMS-språk, i klassen. Det sekundære formålet med oppgaven er således å undersøke hvilke slangord elevene samlet inn og hvordan disse stemmer overens med andre slangundersøkelser. Elevene samlet inn, noterte og diskuterte slangord i grupper. Disse ordene ble samlet i et digitalt dokument som vi i fellesskap gikk gjennom og der elevene diskuterte skrivemåte, betydning, hvor ordene kommer fra, og hvorvidt ordene er i bruk og av hvem. Denne diskusjonen la grunnlaget for klassens slangordbok, med tittelen «5.kl slæææng». Ordboka ble alfabetisert, dekorert og hengt opp i klassen i form av en stor plakat. For å nå oppgavens primære mål ble et utvalg av elevene intervjuet i etterkant av elevenes datainnsamling. Underveis i prosjektet ble det også ført logg basert på observasjonsdata. Disse dataene viser at elevene syntes det var spennende og morsomt å få bestemme forskningstema selv. Prosjektet førte til høylytte diskusjoner og gav samtidig rom for samtaler om hvordan barn og unge påvirker språket, hvordan unge har utviklet sitt “eget” språk som voksne og «gamle» ikke forstår, hvordan man blir oppfattet når man bruker slang og hvordan og hvorfor engelsk har innflytelse blant dagens ungdom. Prosjektet viser at noen av elevene deltok mer, viste mer engasjement og nysgjerrighet til språkforskning enn andre. Etter å ha gjennomført et kvalitativt sosiolingvistisk medborgerprosjekt i skolen, er en konklusjon at det kanskje ikke er dataene i seg selv som er det viktigste, men heller elevenes forskningserfaring og det at det stimulerer samtaler om språk og språkbruk og avdekker elevenes sosiolingvistiske kompetanse både underveis og etter prosjektets slutt.

The main subject of this study is citizen sociolinguistics, which means to involve non-professionals in doing sociolinguistic research (Svendsen, 2018). I have chosen to invite a class of fifth-graders (spring 2019) to become language researchers and to pull through a small sociolinguistic study based on the principles of citizen sociolinguistics. The main objective of this study is to investigate how citizen sociolinguistics can engage, create curiosity for language research, stimulate metalinguistic knowledge and reveal students’ sociolinguistic competence. The study discusses possible advantages and disadvantages of implementing a sociolinguistic citizen science project in an elementary school. Through a democratic process, the students chose to do research on slang and youth language in their class, with SMS language as their main focus. The second objective of this study is therefore to investigate the words the students collected, and how they concur with other slang studies. The students collected, wrote down and discussed their collected words in groups. These words were written down and digitalised, and later discussed in plenary. In the discussion, the students discussed spelling, what the words meant, where the words came from and the extent to which and by whom the words are in use. As a result of this discussion, the students made what became the class´ slang dictionary, with the title “5.kl slæææng”. The dictionary was alphabetized, decorated and hung up in their classroom in form of a big poster. In order to investigate the main object of this study, I conducted a group interview with some of the students in the wake of the data collection. Additionally, I took field notes of observations throughout the process. The data shows that the students first of all thought it was exciting and fun that they got to choose what topic to do research on. The project created intense discussions and stimulated conversations about how young people can influence language, how youth create their own language that adults does not understand, how they perceive each other's use of slang and how English plays a vital role among young people today. The project also shows that some students were more engaged and curious than others. One conclusion of this project is that when doing a sociolinguistic citizen science project like this, it is not necessary the data that is important, but rather the students' experiences of language research, and the way it stimulates metalinguistic conversations and reveals the students' sociolinguistic competence throughout and after the project.