Å utnytte eller anvende teknologi - en casestudie av to læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i møte med en ny digital læringsressurs

Abstract

Denne casestudien tar for seg to læreres møte med en ny digital læringsressurs. Lærerne introduseres for læringsressursen gjennom deltakelse i et designbasert forskningsprosjekt. Ressursen, Samtavla.no, er utviklet for å støtte lærere i sitt arbeid med å få flere elever med i samtalene i klasserommet. Designet er inspirert av et dialogisk perspektiv på læring og av programmet «thinking together», som lærerne også fikk opplæring i. I forbindelse med dette har jeg undersøkt hvordan to forskjellige lærere bruker teknologien for å skape læring gjennom læringsaktiviteter. Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: To læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i møte med en ny digital læringsressurs. Hvordan gjennomfører to lærere dialogisk undervisning med en digital læringsressurs? Hvordan bruker to lærere en digital læringsressurs i undervisning? For å besvare spørsmålene har jeg benyttet meg av en kvalitativ tilnærming. Jeg benyttet sekundærdata fra det pågående forskningsprosjektet Digitalised Dialogues Across the Curriculum (DiDiAC). Det betyr at datainnsamlingen foregikk i forkant av min studie. Datamaterialet som ble samlet inn er omfattende og inkluderer videopptak med over 23 lærere fra Norge og England (ca. 3 timer opptak per lærer). Utvelgelsesprosessen og analysen har hatt en induktiv-deduktiv tilnærming til empirien (Tjora, 2017). Utvelgelsen av data ble gjort etter mange timer med dypdykk i videomaterialet, hvor jeg lot nysgjerrigheten styre meg mot interessante funn og fenomener. To lærerkolleger fanget min interesse fordi de gjennomførte hver sin undervisningstime med utgangspunkt i samme læringsmål: tekstforståelse gjennom arbeid med «Et farlig frieri» av Bjørnstjerne Bjørnson. Lærerparet bestod av en lærer med mange års erfaring og en nyutdannet, og i de to undervisningstimene ble den digitale læringsressursen benyttet veldig forskjellig. Jeg ønsket derfor å se nærmere på hvordan deres profesjonsfaglige digitale kompetanse og arbeidserfaring kunne ses i sammenheng med bruken av læringsressursen. Jeg har i denne studien benyttet en relativt bred teoretisk tilnærming for å støtte funn og vise mangfoldet i datamaterialet. Teoriene ser på ulike deler av forskningsspørsmålene, og er tatt med for å forsterke og supplere hverandre i analysen (Bråten, 2002; Sfard, 1998). Ved hjelp av sosiokulturell teori, kognitive teorier om tilegnelse av kompetanse, og teorier om dialog drøfter jeg studiens funn. Studien bidrar til å vise hvordan to lærere med ulikt erfaringsgrunnlag anvender og utnytter mulighetene som ligger i en ny digital læringsressurs for dialogisk undervisning. Jeg fant at de to lærerne var like i måten de anvendte dialogiske prinsipper og at begge kunne gjort mer ut av for eksempel helklassedialogene. I analysen av hvordan læringsressursen ble brukt så jeg at den erfarne læreren anvendte læringsressursen ved å digitalisere læringsaktiviteter som tidligere antagelig har vært gjennomført med penn og papir. Denne læreren anvender den digitale læringsressursen, men også andre læringsressurser kunne vært brukt på samme måte. Den nyutdannede læreren brukte derimot læringsressursen på en måte som løftet læringsaktiviteten over dette nivået. Læringsaktiviteten ville ikke vært mulig å gjennomføre uten teknologien da oppgavene var forankret i funksjonene og prinsippene bak læringsressursen. Læreren utnyttet teknologien og de spesifikke funksjonene denne inneholder. Opplegget var slik sett i større grad knyttet opp mot det å utnytte mulighetsrommet teknologiens funksjonaliteter har. Til tross for dette er det allerede flere fordeler knyttet til teknologibruken i seg selv; begge lærerne får raskt distribuert oppgavene til elevene, evaluert arbeider underveis og alle deltar aktivt i læringsaktivitetene. Likevel vil fordelene og utbytte av teknologibruken være enda større om mulighetsrommet blir utnyttet til det fulle. Studien støtter eksisterende forskning som ser på læreres bruk av digitale læringsressurser (se for eksempel; Berliner, 1991; Jahnke, Bergström, Mårell-Olsson, Häll & Kumar, 2017; Lund, Furberg, Bakken & Engelien, 2014; Xu & Gu, 2017). Flere viser at det i stor grad mangler god utnyttelse av teknologier i klasserommet og at det er behov for mer kunnskap om hvordan dette kan løses.