«God is Socialism, and I am Principle Socialism, and that’s what makes me God» En analyse av talene til Jim Jones

Abstract

Jim Jones var lederen for den sosialistiske pinseinspirerte nyreligiøse bevegelsen Folkets tempel. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan Jones bygget religiøs autoritet innenfor bevegelsen med talene hans og hva som karakteriserte hans retorikk. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er en kombinasjon av autoritet og retorikk. Jones’ lederstil hadde mange likhetstrekk med Max Webers teori om karismatisk autoritet og det har derfor vært nyttig å ta utgangspunkt i hans teori, samt hans teori om rutinisering av karisma. Innenfor retorikk har jeg tatt i bruk de tre appellformene, etos, patos og logos. Det har blitt sett på ulike argumentasjonsformer, som har bidratt til å sortere og analysere hvordan Jones argumenterte for sin sak. Dette har vært et viktig analyseverktøy, siden det har vært lettere å skille ut hvilke følelser Jones spilte på blant medlemmene av bevegelsen. Et av hovedresultatene jeg har kommet frem til er at Jones bygget mye av sin argumentasjon på følelser, og hans strategi med argumentasjonen gikk ofte ut på å skremme medlemmene av bevegelsen til lydighet. Samtidig har det blitt sett på den gradvise utviklingen av Folkets tempels trosforestillinger og meningssystem. Peter Berger og Thomas Luckmanns teori om «den samfunnsskapte virkelighet», og begrepene synkretisme og bricolage har vært til hjelp for å danne en forståelse av hvordan disse ble dannet, og hvordan de ble laget for å bygge opp under Jones’ autoritet. Ved å gjennomføre en retorikkanalyse av den siste talen «the death tape», og ved å se på ulike argumentasjonsformer funnet i et antall på 25 av talene hans, har jeg kommet frem til resultater som har medvirket til å forstå hvordan han med årene bygget en autoritetsstilling som ingen andre innenfor bevegelsen kunne utfordre.