| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en gjenstandsbiografi som omhandler en barnekjole fra slutten av 1700-tallet. Kjolen tilhørte Magdalena Elselena Wensell fra Trondheim, som døde av sykdom i 1786, bare 3 år gammel. Familien Wensell fikk malt et portrett av Magdalena Elselena der hun bærer denne kjolen. Både kjolen og portrettet kom til Norsk Folkemuseum i 1910. Etter en årrekke på utstilling i Bysamlingen, er kjolen sterkt falmet og kan ikke lenger utstilles. Norsk Folkemuseum lager derfor en rekonstruksjon av Magdalena Elselenas kjole som skal stå utstilt i museets store nye utstilling, TidsRom 1600–1914: Borgerskap og embetsstand, med åpning i 2020, mens den originale kjolen blir oppbevart på museets magasin for å hvile. I oppgaven skriver jeg om livsløpet til Magdalena Elselenas kjole. Formålet er belyse og analysere de ulike praksisene som kjolen har vært del av. Ved å gjøre kjolen til hovedrolleinnehaver i beretningen, følger jeg Kjolens karriere og ulike hendelser i dens livsløp. Jeg stiller spørsmål om kjolen som likner på de jeg ville ha stilt om mennesker. Slik belyser jeg kjolens sosiale relasjoner til mennesker og andre ting, og viser at kjolen har vært del av flere ulike typer praksiser. Jeg skriver blant annet om selve kjolen, kjolens eier, dens forvandling til museumsgjenstand, kjolens utstillingskarriere, samt utstillingsplanene for rekonstruksjonen i TidsRom. I den forbindelse forsøker jeg å belyse hvorfor kjolen er så viktig for museet. Jeg argumenterer for at museet har ansett historien, som kan fortelles gjennom Kjolen, som så “god” at museet har nektet å gi slipp på den. Dessuten er kjolen sjelden – det finnes få bevarte barneklær fra 1700-tallet. Jeg hevder disse forholdene er med på å forklare hvorfor kjolen ble stående utstilt så lenge i Bysamlingen, og hvorfor museet nå ønsker å ha den med videre i sin nye utstilling – men da i form av en kopi. | nob |