Hide metadata

dc.contributor.authorEnersen, Malin Aastad
dc.date.accessioned2019-09-09T23:47:37Z
dc.date.available2019-09-09T23:47:37Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationEnersen, Malin Aastad. «Det brenner på Oslo øst». “Svenske tilstander” i norske medier 2000–2018. En diskursanalyse. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/70202
dc.description.abstractUttrykket “svenske tilstander” har i løpet av de siste årene blitt tatt mer og mer i bruk i nyhetsartikler i norsk media. Målet med denne studien er å undersøke hvordan stereotypier og språkideologier (re)produseres i mediefremstillinger av språk og sosiale forhold i innvandrertette bydeler. For å nå dette målet undersøker jeg 1) hvordan medias bruk av uttrykket “svenske tilstander” har endret seg i perioden 2000–2018, og hvordan det blir brukt i dag, 2) hvilke kontekster uttrykket “svenske tilstander” opptrer i, 3) hva eller hvem som i media blir koplet til “svenske tilstander”, samt hvilke ord/ordvalg/språk som er valgt for å fremstille det/dem, og 4) på hvilke måter språk er aktualisert i nyhetsartikler med “svenske tilstander”. For å besvare dette som utgjør studiens forskningsspørsmål, har jeg ved hjelp av mediearkivet Atekst samlet inn alle norske medieartikler som inneholder “svenske tilstander” og “Oslo” i perioden 2000–2018. Ved å kategorisere og analysere nyhetsartiklene, har studien vist at “svenske tilstander” i løpet av perioden 2000–2018 i størst grad er blitt brukt negativt om tilstander i Sverige og som er uønskede i Norge. Fram til 2009 refererer uttrykket til flere forskjellige forhold og fenomener, mens det etter 2009 skjer en endring der “svenske tilstander” i stadig flere nyhetsartikler blir brukt i en innvandringsrelatert kontekst. Studien viser at uttrykket i løpet av perioden 2009–2015 refererer til tilstander i Sverige som projiseres som uro, kriminalitet og parallellsamfunn som følge av en feilslått integreringspolitikk. Etter 2015 skjer det derimot en markant endring der antall nyhetsartikler med “svenske tilstander” i norsk media stiger kraftig. I tillegg blir “svenske tilstander” nå i flere og flere nyhetsartikler brukt om tilstander som angivelig også finner sted i Norge. Et gjennomgående trekk ved nyhetsartiklene publisert i løpet av tidsperioden mellom 2016–2018, er at “svenske tilstander” i hovedsak opptrer i nyhetsartikler knyttet til bestemte hendelser og debatter i mediene. Ved hjelp av Irvine og Gals (2000) teoretisk-analytiske redskaper ikonisering, utvisking og gjentatt produksjon av motsetninger, analyseres nyhetsartikler som utgjør tre debatter i mediene fra 2016–2018. I analysen av disse mediedebattene blir det vist hvordan det blir produsert og bekreftet koplinger mellom innvandrere, kriminalitet og Oslo øst. Studien diskuterer hvordan unge innvandrere blir stereotypisert som unge med manglende skolegang og norskspråkferdigheter, som lite integrerte og med en «iboende» trang til å begå kriminalitet hvis de bor i områder med mange andre innvandrere, det vil si muslimske innvandrere. Studien diskuterer hvordan språk i nyhetsartiklene blir aktualisert gjennom gjentatte produserte og bekreftede motsetninger der lav norskspråklig kompetanse sidestilles med manglende utdanning og kriminalitet. Videre blir det argumentert for at det i det norske samfunnet råder en utbredt oppfatning at ens sosiale verdi blir definert ut fra ens språklige kompetanse i norsk.nob
dc.description.abstractOver the last few of years, the expression “Swedish conditions” (Norwegian: “svenske tilstander”), has become more and more frequent in Norwegian news articles. The aim of this study is to investigate how stereotypes and language ideologies are (re)produced in media representations of language and social conditions, particularly in urban areas with a dense "immigrant" population. To fulfil the aim of this Master's thesis, I examine 1) how the use of the term “Swedish conditions” in the media has changed from 2000–2018, and how it is used today, 2) in what contexts “Swedish conditions” appear in, 3) what or who is portrayed in relation to “Swedish conditions”, and what language is used in this (re)presentations, and 4) the ways in which language is actualised in this news articles. Methodologically, using the media archive Atekst, I have collected all published new articles in the Norwegian media from 2000–2018 including “Swedish conditions” and “Oslo”. By categorizing and analysing the news articles, the study shows that the expression “Swedish conditions” during the period 2000–2018, has largely been used negatively describing conditions in Sweden that are undesirable in Norway. Until 2009, however, what these conditions referred to was diverse. After 2009, a discursive change occurs where “Swedish conditions” in a modest increasing number of news articles, is used in contexts related to immigration. The study shows that during 2009–2015, the expression refers to conditions in Sweden projected as a result of failed integration policy, namely as turmoil, crime and the development of parallel societies. After 2015, however, there is a significant change in the number of news articles on “Swedish conditions” in the Norwegian media. More and more news articles use “Swedish conditions” about conditions that allegedly also take place in Norway. In general, news articles published during 2016–2018 show that “Swedish conditions” mainly occurs in relation to specific events and debates in the media. By using the theoretical-analytical tools iconization, fractal recursivity and erasure developed by Irvine and Gal (2000), news articles that constitute three specific debates in the media from 2016–2018, have been analysed. The analysis shows how links are produced and confirmed between immigrants, crime and Oslo East. This study also discusses how young immigrants become stereotyped as young people with lack of education, integration and Norwegian language skills with a «natural» urge to commit crime if they live in areas with a dense immigrant population, i.e. Muslim immigrants. The study also discusses how stereotypes and language ideologies are (re)produced through fractual recursivity and iconisation where low Norwegian-language competence is juxtaposed with lack of education and crime. Furthermore, it is argued that in the Norwegian society there is a widespread opinion that one´s social value is defined in terms of one´s linguistic competence in Norwegian.eng
dc.language.isonob
dc.subjectKritisk diskursanalyse
dc.subjectspråklige stereotypier
dc.subjectspråk og makt
dc.subjectspråkideologier
dc.subjectspråk i media
dc.title«Det brenner på Oslo øst». “Svenske tilstander” i norske medier 2000–2018. En diskursanalysenob
dc.title.alternative«It´s burning in Oslo East». “Swedish conditions” in Norwegian media 2000–2018. A discourse analysis.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-09-10T23:46:14Z
dc.creator.authorEnersen, Malin Aastad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-73312
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70202/1/Enersen_2019.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata