| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler en studie med formål å undersøke hvordan lærere tilrettelegger for diskusjon og argumentasjon i utforskende undervisning. Studien har benyttet seg av videodatamateriale fra LISSI-studien, hvor helklassesamtaler fra tre norske ungdomsskoleklasser med tre ulike lærere har blitt observert. Analyseverktøyet PRACTISE har blitt benyttet for å besvare problemstillingen om hvordan lærere legger opp til diskusjon gjennom å stille åpne spørsmål, utfordre elevene til å begrunne utsagn, og koble elevutsagn sammen. PRACTISE inndeles i tre kategorier som belyser lærernes rolle (ASK, PRESS og LINK). Videre gir analyseverktøyet informasjon om hvordan elevene responderer på lærernes tilrettelegging for diskusjon. Resultatene av analysen viste at de tre lærerne i varierende grad tilrettela for diskusjon. Det var flest tilfeller av at lærerne stilte åpne spørsmål til elevene for å få frem flere elevutsagn, og en del tilfeller av at lærerne ba elevene begrunne eller utdype egne utsagn. Det å koble sammen elevutsagn var det de tre lærerne slet mest med å mestre. Dette resulterte i at elevene fikk få muligheter til å argumentere for eller imot andre elevers påstander, ved at lærerne i liten grad ba elevene kommentere hverandres utsagn. Elevene fikk dermed lite øvelse i å diskutere med andre, men en del øvelse i å argumentere for egne utsagn. Videre viste resultatene at elevene, selv i klassen med flest tilfeller av sammenkobling av elevpåstander, i liten til ingen grad kom med motargumenter eller utfordringer til andre elevers utsagn. Det var tilnærmet ingen uenighet i klasserommene. Avslutningsvis diskuteres årsaker for de observerte resultatene. Effekten av godt klassemiljø, grad av inkluderende utforsking, i hvilken grad det henvises til normer for diskusjon og hvorvidt spørsmålstillingen legger opp til uenighet omtales som relevante årsaker til de observerte resultatene og som faktorer lærere må tenke på ved tilretteleggelse for produktiv diskusjon i klasserommet. | nob |